Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
enda tyngre. Han følte isoleringen av Norge mer enn nogen
annen. Han så faren i det Sverige som reiste sig til kamp.
Han visste at mange av dem som jublet til ham hver aften
oppe i Parkveien kanskje senere vilde rope: korsfest. Dette
fryktelige ansvar tynget ham, han led under det natt efter natt.
Men når han kom i Stortinget var han tilsynelatende full
av humør. Hans spøk, hans muntre friske historier samlet
stortingsmennene og fikk dem likesom til å være med på
det alt sammen og tro på et lykkelig utfall. Han satte ikke
bare mot i sine egne. Hans spøk vant og forsonet også mot
standerne.
Det var Christian Michelsens humør som i vanskelige
stunder i Karlstad bar over farene. I Karlstad kom alt det
bedårende ved ham frem i de store øieblikk. Her ser vi
tjuagutten fra Bergen, her møter vi Henrik, Holbergs livsalige
Henrik. Det var på den måte, ved sitt humør, at han vant
den svenske statsminister, den betydelige fører, Christian
Lundeberg. De to møltes, og de lærte å forstå hinannen.
Nettop i farlige situasjoner kunde Michelsen likesom avspore
det hele ved en spøk.
De gikk en dag de to gjennem parken i Karlstad. Der
marsjerte hverdag troppeavdelinger gjennem byen, og Michel
sen hadde inntrykk av at svenskene agerte Tordenskjolds
soldater for å skremme nordmennene. Så kom Svea artilleri
regiment marsjerende, og Lundeberg sier: «Tycker inte Ers
Excellens att de marchera bra?» Michelsen: «Jo men de
marsjerte bedre igår.» Så sier Lundeberg forbauset: «Hvad
menar Ers Excellens?» «Å,» sier Michelsen, «tror De ikkejeg
har sett, at det er de samme troppene som går her hver
dag?» «Med Ers Excellens kommer man inget vart,» sa
Lundeberg.
Det var en natt et par dager efter at krisen med Kongs
vinger var avverget. Da inntraff en ny krise uventet en
kveld, og Christian Michelsen har seiv sagt at han syntes
det var den situasjon da krigen var nærmest, kanskje fordi
den kom så uventet, og fordi han var alene i sitt soveværelse.
Han så efter de andre delegerte, men lyset var slukket i deres
værelser, og han måtte da motta Lundeberg alene. Lundeberg
kom nemlig plutselig til ham mørk og alvorlig, og fortalte at
den svenske generalstab hadde telefonert at det var mobilisert
77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
