Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: En dikter og hans land. Rustaveli i Georgia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eugenia Kielland.
i et panterskinn, fordi panteren er symbol på den lidenskapelig
elskende kvinne, streifer han på sin sorte hest gjennem ørkener
og ville skoger, Rarnslig frisk og østerlandsk voldsom i sin
følelse gir han sig hen i sin ekstatiske lengsel og sorg ja,
skogens ville dyr kom for å leske sig ved floden av hans
tårer! Alle som ser ham blir grepet av hans skjønnhet og
hans herlige skikkelse; men ingen får vite hvem han er eller
grunnen til hans sorg. Å røbe sin kjærlighet for utenfor
stående, det er ikke god skikk blandt Georgias riddersmenn;
ingen må bringe sin elskedes navn i folkemunne! De uttrykk
hvori en elsket kvinne prises, er også merkelig beherskede.
Skildringen mangler ikke Sydens glød; sol og stjerne, rose og
nattergal, rubin og edle stener må gi farve og lys til hennes
billede. Men Rustavelis kjærlighetshymne har ikke noget av
den sansedrukne legemlighet vi kjenner fra det klassiske øster
landske elskovsdikt, Salomos høisang. Georgieren kjenner
sansenes henrykkelse like så godt som høisangens forfatter;
hans vers kan dirre i spenningen og gløden av denne ild.
Men han forstår klart og bevisst å skjelne mellem det som
er en ren legemlig lyst, og en kjærlighet hvor erotiske og
sjelelige elementer tilsammen gir en «høieste følelse» som
han setter over alt annet. En øm og ren bluferdighet går
side om side med en brennende entusiasme, en hengivelse i
følelsen så sterk at alle legemets og sinnets krefter utøses i den.
En dag kommer Tariel på sine streiftog inn i et kongelig
jaktselskap; den gamle kong Rostevan, som nettop har over
latt tronen til sin unge datter, utfører sammen med sin
øverstkommanderende, ridderen Avthandil, rene undere av
bueskytning. Da får kongen plutselig øie på en gudeskjønn
yngling, klædd i et panterskinn, som sitter stille på sin hest
ved randen av en elv og gir sig hen til den dypeste sorg og
smerte. Kongen taler til ham, men Tariel hverken hører eller
ser; kongen sender i vrede menn ut for å gripe ham men
da våkner ridderen av sin drømmedvale! Han svinger en ride
pisk, og med dette lette våben slår han alle kongens menn til
jorden; så sprenger han inn i skogen og försvinner som et syn.
Men den gådefulle åpenbaring har vakt Rostevans undring
til en grad så han hverken får rist eller ro; han m å vite hvem
kjempen er og hvad sorg han bærer. I sin uro sender han
bud efter sin datter, den unge dronning Thinathin; og hun
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
