Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: En dikter og hans land. Rustaveli i Georgia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og Tariels overraskelse:
Tariels rose falmet som av frost
(han blev blek av bevegelse)
herdet i kampens uhellsrøde flamme.
Og Avlhandils begeistring og hengivenhet:
Eugenia Kielland.
«Skynd dig, forklar mig, fremmede, din gåde.
Hvem er du, hvorfra kommer du til mig,
mig som seiv døden svikter i mitt øde.
Jeg ser din gode vilje i ditt blikk.
Ditt åsyn gleder mig, du poppel-slanke,
du solskinslyse, jettesterke helt,
Ditt lys har jaget av mitt mørke hjerte
den skygge savnet av min elskte kastet.
Hos dig jeg blir. Jeg ønsker intet annet.»
Tariel betror nu vennen hele sin historie, de sverger
fostbrorskap og tilbringer nogen herlige dager sammen, op
tatt av jakt og annen idrett.
Så må Avthandil lenke på å vende tilbake til sitt land.
Men han har tatt sin beslulning; Straks han har møtt Thi
nathin og avlevert sin beretning, vil han komme tilbake til
den panterklædde ridder og ikke forlate ham før han har
funnet den forsvunne prinsesse. Først og fremst er det
vennskapsplikt som driver ham til denne bestemmelse. Men
det er også den fortryllelse som stråler ut fra Tariels per
sonlighet, og overbevisningen om hans kjærlighets absolutte
rett. Så sterk er fortryllelsen at det faller meget hårdt for
Avthandil i det hele å rive sig løs fra vennen. Tariel som
er fullt optatt av sitt eget, undrer sig ved å se hans smerte:
«Hvor kan du, fremmede, slik elske mig, en fremmcd?
Å skilles fra mig faller dig så tungt
som nattergalen å forlate rosen!
Gud gi vi ses igjen, du ranke lønnetre!
Da Avthandil kommer hjem og forteller hele historien
til Thinalhin, har hun den fulle förståelse av de plikter
vennskap stiller til en gentleman. Sørgmodig, men uten
bitterhet, sjalusi eller bebreidelser tar hun avskjed med sin
«Du rene billed av den ene sol!
90
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
