Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: En dikter og hans land. Rustaveli i Georgia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En dikter og hans land.
utkårede. De to elskende synger formelig en duett til venn
skapets pris:
En venn må ingen møie sky for vennen.
Hjerte for hjerte gi; din kjærlighet
skal være mot hans mål en bro og vei.
Hans sorg er din, tom gleden uten ham.
Så tar Avthandil avskjed i et brev som gir uttrykk for
hans livsopfatning i sin helhet. Den er farvet mere av neo
platonisme enn egentlig av kristendom. Forholdet mann og
mann i mellem er det alt avgjørende i livet, og de verdier
som bygger det op, er ordholdenhet, tapperhet, gavmildhet
og offervilje. Nødvendig er fremfor alt det tillitsfulle venn
skap, som også er en vesentlig bestanddel av gleden ved en
elsket kvinne. Avthandils bønn lil Gud før avreisen er varm
av hans kjærlighet: «Himmelens og jordens herre, du som
ikke kan kjennes eller nevnes! Gi mig å bære min lengsel,
du som styrer hjertenes sukk! Du skapte kjærligheten, satte
seiv dens lov! Skjebnen skiller mig fra mitt hjertes elskede
oprykk ikke den sed elskoven har sådd i hennes hjerte
for mig!»
Så forleller historien videre hvordan han kommer til
bake til Tariel og sammen med en tredje fostbror omsider
finner Nestan. De bolde riddere er ikke alltid så nøie med
midlene. Engang treffer Avthandil en mektig dame som kaster
sine øine på ham. Først spiller ridderen Josefs rolle, men
så slår det ham at damen sikkert sitter inne med viktige
nyheter, og for å åpne munnen på henne blir han hennes
elsker. Med blødende hjerte og mange ømme tanker på Thi
nalhin, men dog! Hensikten helliger midlet, og hvor høit
enn georgieren setter kvinnen, må hennes følelser allikevel
ofres på vennskapets alter. Tilslutt følger en skildring, farve
rik som eventyrene i «1001 natt», av gjensynet mellem
Avthandil og Thinathin og bryllupsfestlighetene med den
østerlandsk overdådige gavmildhet.
Innsprengt i fortellingen er overalt lyriske partier, uttrykk
for livsglede, mismot, religiøs følelse, humor men først og
sist for elskovsvé og elskovslykke. Særlig merkelig er en rekke
vers som danner innledningen lil romansen. De beveger sig
med økende inderlighet om kjærligheten og dens vesen, dens
inspirerende makt og uimotståelige henrykkelse. Kjærligheten
91
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
