Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: En dikter og hans land. Rustaveli i Georgia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En dikter og hans land.
opfatning. Religionen er blitt en poetisk forklaring av livet;
skjønnhet og godhet går op i en lykkelig høiere enhet.
Som nevnt har Rustaveli foruten av gresk-klassisk, kri
stelig og arabisk litteratur også vært under innflytelse av
persisk tenkning og diktning, som hadde en betydelig blom
stringstid i hans dager. Av eldre persiske forfattere har sann
synligvis Firdusi betydd endel for ham, skjønt direkte på
virkning ikke kan spores. Heller ikke Omar Khayam
synes han å skylde meget; Rustaveli kjenner godt nok den
livsstemning som fyller Omars vers, men har i sin lidenska
pelige kraft og solide optimisme ingen tanke på å slå sig til
ro i sin forgjengers kynisme og livstretlhet. Beslektet er
han derimot uten tvil med sin samtidige, Niza mi a v Ganj al,
en from, edel og uavhengig ånd, tolerant og liberal som
Rustaveli. Blandt Nizamis fortellinger finner man også
historien om en Majnun, en mann som er gal av kjær
lighet; vi finner det samme rike billedsprog, de samme over
drevne uttrykk for smerte. Men hele det og
kristelige innslag i «Mannen i panterskinnet» mangler jo hos
perseren, og også formen, det firlinjede vers med 8-fotete
linjer og samme enderim i alle, er eiendommelig for Rustaveli.
Muligens bygger det episke i diktet på et grunnlag av folke
lige tradisjoner; iallfall finnes i Georgia en gruppe viser
om Tariel og Avthandil som kan tenkes å være eldre enn
Rustaveli. I européisk litteratur er Ariosts «Orlando Furioso»
fra ca. 300 år efter Rustavelis tid det dikt som er mest be
slektet med det georgiske epos. Visse ting tyder på at Ariost
kan ha kjent «Mannen i panterskinnet»; iallfall benytter han
trekk som direkte eller indirekte synes å skrive sig derfrå.
Historien om Rustaveli og hans verk viser hvad en dikter
kan utrette for sitt land når han har evnen til å legemlig
gjøre dets lengsler og høieste moralske forestillinger i en form
så skjønn og kraftig at den blir faltelig og kjær, ikke bare
for en utvalgt flokk av kjennere og skjønnånder, men også
for folkets enkle barn. Gjennem århundrer av forbitret kamp
for tilværelsen har dette diktet holdt kultursproget og kultur
viljen oppe i det sympatiske og åndeligvelutrustedegeorgiske folk.
1 En gjengivelse av Nizamis fortellinger ved Laurence Binyon
er nylig utgitt i London på kunstbladet «The Studio»s forlag, ledsaget av
vakre miniatyrer.
95
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
