- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogfirtiende årgang. 1931 /
99

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Carl Nærup

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Les sanglots longs
Des violons
De I’automne
Blcssent mon cæur
D’une longeur
Monotone.»
Carl Nærup.
kunde Nærup også spille med blindemann. Hans evne
som enetaler kunde av og til sette enhver samtaler ut av
spillet, uten at nogen klaget eller hadde noget å klage
over. Men hvem kunde også lokke liv og lyd i andre som
ham, og hvem hadde hans evne til å lytte? Plutselig op
merksom, undersøkende. Det fjerne spoltens kornmod kunde
slukne bak lorgnetten, og han skrudde silt mere festlige se
glass, monoklen, i øiet. En elegant markering av aklelse
som tilkjennegav at han var villig til å la sig overvinne, om
mulig, og viste det sig mulig, lot han sig overvinne med
glede. Så kunde han nikke, forbauset anerkjennende og
le sitt korte: Ahh! Det er riktig! Det—var—godt—
sagt (i et eneste åndedrag). Jah du har sagt det,
det er godt! Og var der flere lilslede, nikkel han kretsen
rundt; Han har sagt det, det er godt. Han kan del!
For de lusen ords beleiring var han immun som skil
padden i sitt skall. Men det ene frigjørende ord som satte
lyset på tingen i ett blink kunde gjøre ham henrykt takk
nemlig, likesom han kunde bøie sig for ett enkelt vers,
en enkelt tonende linje som en moden aker bøier sig for
vinden.
I begynnelsen var ordet —. Han var og förblev den tro
faste tilbeder av logos, ordet i sin uendelige og uendelig
skapende virkelighet. Hvem av hans venner husker ham ikke
fremsi et av sine yndlingsvers, et av sine mange yndlings
vers, med denne merkverdige stemmen som alle kunde
efterligne, men ingen gjengi og med en brennende inderlighet
som vilde høvet en Romeo under balkongen:
Det var de mest skjelvende sanglots og den dypeste og
lengste longeur i denne verden!
Det kan synes påfallende, når det er tale om en kritiker
som har øvet sin store gjerning overfor mer enn ett slekt
ledds diktning i landet og som har vært med å prege ikke
99

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:50:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1931/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free