Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sir Karl Knudsen: England idag og tollkampen. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sir Karl Knudsen.
vel til syvende og sist at man i England må gjøre sig op sin
mening om hvorvidt man kan spare så meget ved å øke
produksjonen, at man bar råd til å utføre til en konkurrerende
pris, uten at man blir nødt til å sette op prisen på hjemme
markedet. Hvis dette får bekreftende svar, kan man vel vente
sig en konkurranse som seiv Polen ikke har glede av, og et
kartell som setter op prisene ved felles overenskomst. Imidler
tid er situasjonen den, at av 1250 000 grubearbeidere er
350000 permanent uten arbeide. Saken er at idag produserer
disse 900 000 mann som er i arbeide ca. 250 000 000 tonn om
året, og produksjonen kan bringes op i 300000000 tonn uten
at man trenger å beskjeftige flere. Og så sitter da dLse grube
arbeidere, som er så hjemmekjære, ved den nedlagte grube
og venter på at den igjen skal åpnes, uaktet de i sitt hjerte
vet at det er umulig. På en måte minner de mig om aksjo
nærene i jern- og stålverkene og bomullsspinneriene, som har
så forferdelig vondt for å innrømme at deres aksjebrever
ingen verdi har lenger. Dessuaktet sa min venn til mig at
disse grubearbeidere er hyggelige folk. De er såmen ikke
revolusjonære. Vårt håb må stå til at den nye generasjon
gradvis kommer over i andre erhverv. De eldre er det van
skeligere å bevege, og seiv om så ikke tilfelle var, hvor skulde
de flyttes hen så lenge som der er arbeidsledighet innen alle
andre industrier? Like efter krigen var der adskillig frykt
for revolusjonære bevegelser, spesielt under streiken i 1921.
Min venn sa da til Lloyd George; «Kom med mig til et av
grubedistriktene, og jeg skal vise Dem hvorledes de morer sig
med ponyløp etc., og sannsynligheten taler for at de anmo
der sin erkefiende, grubeeieren, om å utdele premiene. Dere
behøver ikke frykte at de er optendt av klassehat.»
Når vi tar bomullsindustrien, så la oss ikke glemme at
seiv i 1929 utførte England like så meget bomullsvarer som
sine tre nærmeste rivaler tilsammen. For mig stod imidler
tid situasjonen som håbløs på grunn av utviklingen i Japan
med sine umåtelig flinke, dårlig betalte arbeidere. Så fikk
jeg anledning til å tale med en mann som står så å si i
«løpegraven» idag og kjemper for bomullsindustrien. For ham
var situasjonen slett ikke håbløs. Han sa: «Vi har mistet
halvparten av våre eksportmarkeder, og jeg venter å få til
bake halvparten av det tapte. Gradvis tvinger nødvendigheten
106
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
