Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sir Karl Knudsen: England idag og tollkampen. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sir Karl Knudsen.
Så kommer jeg da til jern- og stålindustrien, England
som eksportør har stått stille siden 1907, mens det kontinen
tale Vesteuropa harseksdobletsin utførsel. Rujernsproduksjonen
er idag langt lavere enn i 1913, mens stålproduksjonen dogi 1929
viste adskillig opgang. I 1930 later det til at vi kommer tilbake til
tallet for 1913. Delte er jo ikke meget opmuntrende. Tallene for
rujern forklares delvis av den voksende bruk av skrapjern. Er så
jern- og stålindustrien i England så forferdelig gammeldags?
Så vidt jeg bar kunnet bringe i erfaring, besidder England
mange helt ut moderne stålverker, og jeg har i det siste halt
anledning til å se, at flere store planer er under utførelse;
når det derimot gjelder de primære jern- og stålprodukter, er
det jo klart at de lavere lønninger på kontinentet er van
skelige å kjempe mot. Denne industri er også i høi grad blitt
uthulet finansielt som følge av hvad jeg allerede har forklart
i en annen forbindelse om skattepolitikken, og fordi de ikke
har hatt anledning til å modernisere under en inflasjons
periode. Med hensyn til rujern kan visst mange av smelte
ovnene betegnes som «gammelt skrammel». Dog ser det for
mig nokså rosverdig ut, at jernverkene har utnyltet dette
«ga mle skrammel» slik at de med meget små omkoslninger
har øket produksjonskapasiteten pr. smelteovn med over 50 pct.
Ifjor solgte de også rujern til en pris som lå omtrent på høide
med førkrigstidens, og det uaktet arbeidslønnen lå så uende
lig meget høiere. Utvilsomt kan meget gjøres med mer mo
dernisering, og det kommer nok en dag. Imidlerlid er det
stoff til eftertanke, når man ser hvorledes det kommer kla
ger fra Tyskland over at rasjonaliseringen er ført for langt.
Der klages endogså over at en del rasjonalisering utført efter
amerikansk mønster har måltet kasseres fordi den ikke passet
i Europa; men det er jo klart, at store kapitaler anvendl på å
skape en produksjonskapasitet som det idag ikke er avsetning
for, tør ha vært av tvilsom nytte. Det blev mig også fortalt
av en engelsk industridrivende, at slik som forholdene er
idag er det ofte de mest moderne fabri kker som lider mest
på grunn av de store generalutgifter. Jeg ser at en av de
ledende driftsherrer i Tyskland har uttalt, at de store for
bedringer som er utført vil bli store aktiva i frcmtiden; men
at vi nu står i en verdenskrise, som har ledet til al man
både i Amerika og Tyskland har måltet drive med 50 pct.
108
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
