Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sir Karl Knudsen: England idag og tollkampen. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
England idag og tollkampen.
kapasitet. Videre beklaget han, at seiv om prisene blev re
duserte, vilde ikke det lede til noget større hjemmeforbruk,
og så fortsetter han: «Det er derfor vår viktigste opgave å
øke utførselen; men dette igjen skaper en tung byrde,
og som følge de rav kan de innenlandske priser
bare nedsettes parallelt med lavere løn ninger
og skatter. Jern- og stålprisen på hjemmemar
kedet kan ikke sammenlignes med eksportpri
sene, da det internasjonale prisnivå ligger langt
under produksjonsomkostningene i alle land,
og dog kan’ de ikke holdes på det nu værende
nivå.» Den samme driftsherre fortalte derpå, at Frankrike
og Belgien, som følge av lavere lønninger, skatter og sociale
foranstaltninger kunde slå Tyskland med M. 30 pr. tonn.
Slike utgydelser i Tyskland er tilstrekkelig forklaring på
at man i England ikke handler for raskt og at mange for
langer toll for å stenge den kontinentale utførsel av billig
jern og stål ute. Frihandelsmannens svar herpå er: «Hvad
skal så skje med den meget viktigere del av vår industri som
befatter sig med mellemfabrikater og ferdige fabrikater?» Så
peker han på, at mens gjennemsnittsverdieu av hvert innført
tonn er £ 9, er gjennemsnittsverdien av hvert utført tonn £ 16.
Og så sier han; «Dersom vi nu stenger ute dette billige jern
og stål, tror man da al del ikke vil bli brukt? Er det ikke
derimot mulig, at vi kommer til å føle konkurransen så
meget sterkere i de ferdige fabrikater?» Og når der så er
tale om tollsatser med «Imperial preference», hvad skal vi
si om innførselen av billig rujern fra India, og er det ikke
merkelig, at mens India kan seige det billigste rujern til
Europa og uaktet den indiske stålindustri er beskyttet, krever
den dog høiere beskyttelse mot den skarpe konkurranse fra
England? Man vil se at forholdene er ganske innviklede, og
det får man ennu klarere for sig når man taler med industri
folkene fra Sheffield. Jeg traff en av dem og gjentok de gamle
klager over at Sheffield var så gammeldags i sine metoder.
«Langtifra,» sa han, «dere i London vet ikke at Sheffield idag
produserer 50 pct. mer stål enn før krigen. Dere vet ikke at
vi selger kvalitetsstål i Amerika til priser som er tre ganger
så høie som de der betales for amerikansk kvalitetsstål.»
Jeg leste også tilfeldigvis en artikkel av en mann fra Sheffield
109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
