- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogfirtiende årgang. 1931 /
142

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Otto Lons Mohr: Gregor Mendel, arvelighetslærens skaper

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Otto Lous Mohr.
forskerforeningen i Brunn, i to på hinannen følgende møter.
Og året efter kommer arbeidet i trykken blandt föreningens
skrifter. Særtrykk blir sendt i et antall av 120 til biblioleker
og akademier i inn- og utland: Wien, Berlin, London, Petro
grad, Uppsala. Men ikke ett sted vakte det gjenklang!
Hvorfor? Ja, det er for oss nu ganske uforståelig. Man
har tenkt at Mendel kanskje blev opfaltet som noget av en
særling, at hans strengt matematiske behandling av rent bio
logiske problemer blev tatt for utslag av lallmystikk. Man
har henvist til at hans opdagelse i tid faller sammen med
Darwinismens sensasjonelle gjennembrudd som tiltrakk sig
all opmerksomhet blandt dåtidens biologer, i møtet før
Mendel gav sin meddelelse var det neltop i samme förening
blitt holdt foredrag om Darwins teori om artenes oprin
nelse. Men den virkelige forklaring er vel den enkle, at
Mendels verk var for originalt, for nytt, det brøt for radikalt
med alle tilvante forestillinger. Tiden var simpelthen ikke
moden. Som Mendel seiv sier i et brev; «Det var mig ikke
übekjent at mine resultater ikke lett lar sig bringe i samklang
med videnskapens nuværende standpunkt.» «Jeg møtte, som
ikke annet var å vente, meget delte meninger; men ingen
toretok så vidt jeg vet nogen gjentagelse av forsøkene’.»
Aret efter otfentliggjørelsen tar så Mendel seiv det skritt
å henvende sig direkte til to av de menn i samtiden som
skulde ha ganske særlige betingelser for å forstå betydningen
av hans opdagelse. Korrespondansen med den ene av dem,
den berømte botaniker Naegeli, er ennu bevart. Naegelis
første svar lar vente på sig i to måneder, og hans bemerk
ninger om selve forsøkene har nærmest karakteren av al
mindelige talemåter: «Det synes mig overbodet som erte
forsøkene ikke er avslultet, men først nu riktig skal til å
begynne,» «bare da kan det i bastardforskningen gjøres
fremskritt, når forsøkene med et objekt er uttømt i alle ret
ninger,» andre former vil antagelig gi andre resultater, etc. etc.
Dette er det svar Mendel får, han som baserer sine
uomstøtelige slutninger på nærmere 13 000 forsøksplanter og
som også har utført kryssninger med mere enn tyve forskjel
lige plantearter! Men Naegeli ber ham da i alle fall sende
forsøksmateriale til kontroll, og Mendel sender straks 140
nøiaktig signerte frøpakker, men intet föreligger om at
142

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:50:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1931/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free