Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Otto Lons Mohr: Gregor Mendel, arvelighetslærens skaper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gregor Mendel.
kontrollen virkelig blir foretatt. I stedet får Naegeli som
forstår Mendels tekniske dyktighet denne interessert i forsøk
med Hieracium som han dengang seiv var optatt av, et plante
materiale som imidlertid for arvelighetsundersøkelser var det
uheldigste man overbodet kunde komme borti.
Gjennem flere år fortsetter korrespondansen. Men Mendel
opgir meget snart å berøre sine egne grunnleggende forsøk,
da han tydeligvis innser det håbløse i å søke å vinne gehør
for dem. Den eneste anerkjennelse han opnår er da den
han seiv gir sig, idet han bittert sier til en venn; «Min tid
vil nok komme.» At denne ytring har vært mere enn en
talemåte kan vi vanskelig tvile på, seiv om vi tar i betrakt
ning den store beskjedenhet som tydelig preger hans brever
til autoriteten Naegeli. Efter hele sitt anlegg, i sin under
bygning på elhvert punkt er hans undersøkelse sikker og
suverén, fri for enhver dilletantismens famlen. Den er netlop
den skolerte hjernes bevisste, klassisk tilskårne skaperverk.
I 1868 inntrer det en avgjørende forandring i Mendels
ytre kår. Fra en beskjeden stilling som prest og vikar ved
Overrealskolen blir han ved abbedens, prelaten Napp’s død
av brødrene valgt til hans efterfølger på livstid. Borgerne
i Bi tinn hilser hans valg med begeistring: «Denne gang be
kreftes sannheten av det gamle ordsprog: Vox populi vox
dei», folkets røst er Guds røst. Seiv føler Mendel sig smigret
og gledet over den store ære, og han håber også, som det
fremgår av et brev til Naegeli, at den uavhengige stilling vil
gi ham mere tid til hans videnskapelige arbeide.
Dette var langt fra innskrenket til hans arvelighetsforsøk
med planter. Han var all ronnd naturforsker. Han var en
ivrig frukldyrker og poder. I en lang årrekke drev han
systematiske kryssningsforsøk med bier, og førte herom nøi
aktige optegnelser som dessverre alle er gått tapt. Han var
videre en meget interessert meteorolog. Hver dag kl. 6, kl. 2
og kl. 10 noterte han med rørende samviltighetsfullhet baro
meterstand, temperatur og nedbørmengde. Han har offentlig
gjort tre meteorologiske publikasjoner og var en av stifterne
av den Østerrikske Meteorologiske förening. Hans meteoro-
143
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
