Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1905
Den politikk Christian Michelsens regjering fulgte må
bedømmes ut fra selve opgaven og mannens vesen.
Man har kalt den for opportunistisk. Det er riktig både
i ond og god forstand. Den er Gambetta’sk: «Il faut serier
les questions!» Man får løse spørsmålene ett efter ett; man
får begynne med det enkle og gå til det sammensatte, ellers
ender alt i kaos.
Regjeringserklæringen gikk ut på «å gjennemføre Norges
grunnlovmessige rett til eget norsk konsulatvesen», det var
den øieblikkelige opgave. Derfor søkte han og spesialkomi
teens flertall mot Castberg og Konow, som vilde ha loven
så skarp som mulig å gjøre den så enkel og innholdsløs
som mulig, rense den for alle biting, alt som streifet inn på
det diplomatiske område for at den skulde bli sanksjonert,
kan man si, eller rettere sagt for at hovedsaken skulde
tre så klart frem både for det norske folk og for den euro
peiske opinion, så når sanksjonsnektelsen kom, vilde grunnen
bli forstått av alle.
Da vilde samlingen skje om det næste ledd i regjerin
gens erklæring: «A hevde Norges suverenitet som et fritt og
udelelig rike.»
Christian Michelsen trodde på sanksjon; men han la ikke
skjul på sin stilling overfor kronprins Gustaf, da denne før
han bad ham danne regjering, spurte ham om han vilde
rokke ved unionens grunnvoll. Da sa Michelsen: «Får jeg
valget, Deres kongelige høihet, mellem unionen og dynastiet
på den ene side og Norge på den annen side, er mitt valg gitt.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
