Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jacob S. Worm-Muller.
første kjennere av utenrikspolitikk i England, sa til Nansen.
«Løs bare elt spørsmål ad gangen.» Det samme sa Rouvier,
Frankrikes første- og utenriksminister, D’Estournelles de
Constant, og Amerikas president Roosevelt: «Løs bare ett
spørsmål ad gangen. Isoler dere ikke iet monarkisk Europa
under en stor krise.» Og Danmarks konseilspresident J. C.
Christensen fremholdt et lignende syn i et brev til Michelsen.
For det var selvstendigheten og ikke statstormen som
var krisens formål. Med statsformen vilde et nytt spørsmål
komme inn som kunde splitte. Slik så Christian Michelsen
på det.
Det var Bernadotte-tilbudets hensikt nettop å virke for
sonende likeoverfor Sverige og overfor Europa.
Det var et gammelt spørsmål, det var først uttrykt i
Sigurd Ibsens artikkel om «Det nasjonale kongedømme», det
var diskutert lenge på forhånd, men det var først den 2nen juni
i en samtale med Hagerup at Christian Michelsen lynsnart
fikk ideen til å koble det sammen med 7de juni-beslutningen,
og så fikk han Gunnar Knudsen til å fremsette det i statsråd.
Det er et spørsmål om det var klokt, om det ikke bandt
oss overfor Sverige. Det er ennu et uavgjort problem, det
er for liden vanskelig å svare på.
Det virket iallfall gunstig overfor utlandet. Det fremgår
av keiser og de britiske statsmenns ultalelsei. Det
gjorde i ethvert fall konfliktens karakter tydelig loi all veidcn.
Det lot hovedsaken; selvstendigheten, tre klarere frem.
Det danske kandidatur er like gammelt. Det blev disku
tert i et møte mellem regjeringen og presidentskapet den
31te mai, men det er først ved minister Wedels brev av ste juni
fra Madrid at det trekkes op som en utenrikspolitisk linje.
Her fremla Fritz Wedel sin plan. Som han sa, en plan for
alle tilfelle: «Slillingen like overfor utlandet vil bero på at
tingene gripes riktig an, at der handles hurtig og eftei en
bestemt plan.»
Det danske kandidatur hang sammen nettop med selv
stendigheten. Det var et diplomatisk våben for å få Eng
lands og Danmarks anerkjennelse og ruste oss mot krig ved
å skaffe oss maktenes intervensjon.
Og det var et våben mot det Christian Michelsen fryklet
mest, den Douglas’ske linje, den utsettelsespolitikk som första
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
