Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samtids-nytt - En amerikaner om Pan-Europa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SAMTIDS-NYTT
En amerikaner om kan det bende at selve det økono
miske liv fremkaller en slags pro
teksjonisme. Ved forskjellige inn
rømmelser til jernbaneselskapene
opnår f. eks. staten Ohio at tarif
fene på skotøi blir nedsatt. Sko
tøiet fraktes f. eks. 200 å 300 kilo
meter, hvilket praktisk talt vil si
utenfor statens grenser. Det er
klart at dette skotøi vil kunne ut
bys på markedet i Pennsylvania til
en billigere pris enn skotøi av
samme kvalitet fra staten New
York. Med en gang vil frikonkur
ransens prinsipp være ødelagt. Den
stat hvis varer er blitt handicappet
vil svare med lignende foranstalt
ninger; på denne måten kommer
man uten tollmurer op i
en økonomisk krig lik den som
berjer i Europa.
Pan-Europa.
Under diskusjonen om Pan-
Europa oplever man ikke så sjel
den at forfekteren av disse ideer
beskriver en circulus vitiosus. Han
begynner gjerne med å fremheve
at man må ikke bygge et Pan-
Europa på så vage ting som bror
skapsfølelse o. s. v., man må bygge
på reelle foreliggende økonomiske
interesser; når så disse skal defi
neres, hender det imidlertid ikke
så sjelden at de blir like vage som
brorskapsfølelsen, ja at de i grun
nen er av «lige vesen» med denne.
For en tid siden boldt den
kjente amerikanske tekniker Dan
ni e Heine man et lengere fore
drag i Køln, hvori det virkelig
lyktes ham å trekke op nogen re
elle grunnlinjer for et Pan-Europa.
Amerikanerne forstod allerede
tidlig faren ved dette. Derfor op
rettet man i 1875 en såkalt «Inter
state Commerce Commission» som
skal tre til hver gang den slags
stridsspørsmål opstår.
Heineman tok sitt utgangspunkt
i de Forenede Stater: Av de For
enede Staters veldige eksport, ut
gjør utenrikshandelen bare 7 pct.,
resten altså 93 pct. blir forbrukt
innen unionen seiv. Hver av de
48 stater finner altså sitt fornemste
marked i de 47 andre. Statene er
altså bundet helt organisk sammen
og vil ikke på nogen måte kunne
skilles. Denne harmoniske tilstand
vil imidlertid ikke kunne bestå
uten også ved hjelp av administra
tive foranstaltninger. Den ameri
kanske forfatning forbyr som be
kjent toll inellem statene. Allikevel
En annen fare som vilde
kunne true unionens enhet, er av
rent finansiell art: Riktignok har
unionen sin myntenhet, dollaren,
akkurat som de fleste land i
Europa er vendt tilbake til gull
myntfoten. Men erfaringen viser
at det ikke er tilstrekkelig at en
mynt (papir eller metall) kan ut
veksles i gullmengde, til at den der
for overalt behøver å ha den
samme kjøpekraft. De amerikan-
11 Samtiden. 1931.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
