Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jacob S. Worm-Muller: 1905.
Vi begynte kampen med kravet om egne konsuler, vi
endte den med å velge vår egen konge.
Konsulatsaken blev reist ved en samling av parliene. Det
nye kongedømme ved appellen til folket.
Den idé som lå til grunn for kampen om unionen var
nettop den samme som lå til grunn for kongedømmet: «A
hevde rikets selvstendighet utad.» Slik som Fridtjof Nansen
skrev så vakkert i sin berømte artikkel i februar 1905: «Kon
gen skal fremfor nogen annen verne om nasjonens selvsten
dighet og ære. Det er derfor han er konge. Hans ære og
folkets ære er den samme, bare at han er den første til a
våke over den.»
Men den tanke som var den bærende det var tanken om
Norges gamle rike, den tanke som Ernst Sars hadde kjempet
frem til seier.
Likesom 1814 utsprang av förtiden, så gikk ved Haakon
Vll’s landstigning tanken uvilkårlig tilbake til hin vårdag på
Eidsvoll. Og igjen blev Georg Sverdrups ord den 17de mai
levende for oss:
«Reist er atter innen Norges enemerker Norges gamle
kongestol, som de Adelstener og Sverrer bekledte, og hvorfra
de med kraft og visdom styrle gamle Norge.»
Igjen blev Olavs krone symbolet på rikets samling og
sammenhengen i vår historie.
Jacob S. Worm-Muller.
160
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
