- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogfirtiende årgang. 1931 /
202

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nils Collett Vogt: For snart femti år siden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Dessuten?»
Blodet steg mig op til pannen.
Jeg hadde skjønt
Påny knytledes sinnet i mørke og tross.
«Skrive?
«Ja.»
«Så?»
«Hvilket ord?»
Pmhet, sammenheng i verdensanskuelsen.
Nils Collett Vogt.
Han så på silt ur. Det var tid til å spise.
«En eldre mann,» la han til.
Da vi hadde spist vi to alene underlig nok, uaktet
hans mor var hjemme blev vi en times tid gående med
en sigar under århundregamle trær. Lummert under løv
massene. Tungsinn. Her kunde passelig en rokokkofrøken
ha svermet og sukket i bladsus og jasminduft. En herre
gårdspark med lange tradisjoner.
Han vilde ha sagt, at jeg ikke hadde vært høflig. Faret
usømmelig frem. Slik opfører man sig ikke. I Norge kan
hende, men ikke her.
«Strindberg er da Sveriges største dikter,» sa jeg krenket.
«Men en født plebeier.» Han trakk nedlatende på skul
deren.
Og ulen overgang, i lengsel efler godhet, efter et varmt,
lite ord, i barnlig vilje til selvhevdelse også å, jeg var
ikke slik en påfugl, som han foreslillet sig! sprang der
med elt ut av mig, at det var min tanke å bli skribent
det største av alt. Jeg vilde skrive.
For å bli skribent i våre dager måtte man blandt annet
nødvendigvis ha trengt til bunns i Darwin, Buckle, Stuart
Mill, Spencer. Det var vilkåret. Hadde ikke Bjørnstjerne
Bjørnson seiv forkynt det? De engelske empirikere. Utvik
ling det var ordet. Og hvad vil vel utvikling si annet enn
overgang fra en mindre sammenhengende tilstand til en mere
sammenhengende, fra en übestemt form til en utpreget?
«Si mitt ord.»
Jeg var dypt forstemt. Likesom lammet av ham
Slik så han vel på mig også.
Vi reiste oss begge.
«Hvad vilde du ha sagt?»
202

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:50:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1931/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free