- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogfirtiende årgang. 1931 /
210

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nils Collett Vogt: For snart femti år siden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nils Collett Vogt.
et langt liv. lallfall har jeg aldri kunnet bli kvitt den, så
gjerne jeg vilde. Efter mange år fant jeg den igjen i en kof
fert oppe på et loflkammer. I mellemtiden var skam å si
mitt hår minket ikke så ganske übetydelig. Det stod ikke
tilveirs lenger som en flamme. Ergerlig slengte jeg den fra
mig. Men hvad hendte? Da mer enn ti år hadde gått, lå
den, børsten altså, sant for gud, på bunnen av en kasse med
bøker. Min egen generasjons bøker. Lest og glemt. Jeg hadde
endog glemt Ullene. Opriktig talt gadd jeg ikke å blåse støvet
av dem alle, skjønt sikkert adskillige av dem kunde ha for
tjent det. Ve oss, som skriver! Tiden er oss ikke nådig.
Men striglebørsten var der. Gudene vet, hvordan den
hadde funnet vei dit. Lenge blev jeg stående med den i hån
den. Akk nei! En trossig ildslue i storm var ikke mitt hår
å kalle for nu mer. Det hadde jeg hver morgen anledning
til å overbevise mig om, når jeg så mig i speilet. Jeg var
såmen heller litt skallet, om jeg skal være fullt ærlig. lall
fall svært tynnhåret. Og alter gikk svimlende mange år, da
den en kveld for ikke så altfor lenge siden dukket frem.
Den ulykkebringende børsten! Innerst inne i en skuff lå
den, hvor jeg ikke hadde vært —jeg vet ikke på hvor lenge.
Ikke et hår på mitt hode nu. Jeg hadde ikke bruk for speil
for å vite det. Langt borte i forrige århundre engang hadde
jeg fått den av en mann, som ikke var mig videre gunstig.
Synd å påstå annet. Siden da hadde børsten vært arbeids
løs. Uten beskjeftigelse. Og siden da var også denne verden
blitt en annen. Verdensbilledet hadde flyttet sig, som man
sier, når man gjør sig høitidelig.
Alten hundre og fem og åtti! Samme høst gikk mitt
fedreneland til valg på: Tillit til Johan Sverdrup,
Og tillitsfullt stemte så godt som hele folket på ham og hans.
Hvorefter han svek samtliges tillit. For en stor tid! sang
Bjørnstjerne Bjønson. Se ut i Europa! Gladstone, the grand
old man, vil Home Bule for Irland. Velsignet være ham!
Sant nok at for fjorlen-femten drøie år siden var det krig
mellem Frankrike og Tyskland. Der blev skutt med skarpt.
Skjensel for menneskeheten. Den siste krig. Vi bannlyser
krigen. Nu er det hj ert ela gets politikk, som er innvarslet.
Hjertelagels
Jeg seiv var vel også blitt en annen.
210

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:50:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1931/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free