Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Næs: Om videnskapelig metode. I anledning av dr. Lorentz Eckhoffs bok: Syntetisk metode
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Om videnskapelig metode.
er en tanke som er utnyttet av den kjente matematiker Hil
bert til nygrunnlegning av geometrien. Begreper som punkt,
linje, flate blir ikke lenger definert, men bestemt ved de
setninger (axiomer) disse ord forekommer i.
Hvad innebærer så strukturbegrepet? Det viser sig at
det dels betegner den foreløbige grense for analysen (atomet
kan fremstilles som en struktur av proton og elektroner, men
disse strukturegenskapene kan ikke videre forklares), dels be
tegner det en helhet som nok kan opdeles videre, men som
har egenskaper langt ut over delene. Således har vannet
egenskaper som ikke kan ulledes hverken av vannstoff eller
av surstoff, og det levende kryp egenskaper av en annen art
enn den døde natur.
En sådan struktur kan beskrives ved sine egenskaper
(vannet har sitt minste volum ved 4° C.), eller den kan for
klares ved sin opbygning (vann er H,,0). Begge fremgangs
måter er ekte analyse, og heller ikke den siste ophever struk
turen, H 2 O er også vann.
Det må efter dette være klart at strukturbegrepet bare
kan gjelde systemer i likevekt. Et elektrisk felt i ro er en
struktur, men ikke i det øieblikk det dannes. En celle
er en struktur, men da ser man bort fra at den er under
stadig opbygning og nedbrytning.
Her avgrenses den strukturelle undersøkelse mot den
vanlige naturvidenskapelige. Den siste søker å gripe be
vegelsen, overgangen fra et stadium til et annet, den interes
serer sig for dannelsen av det elektriske felt, for stoffvekselen
i cellen. Men dermed er også grensen for strukturbegrepets
ydeevne påvist.
Det var på dette punkt Eckhoff skulde ha søkt skillet
mellem sin «syntetiske» metode og den vanlige analytiske.
Men istedenfor å stikke ut området for en metodes bruk
barhet, forsøker han i tilslutning til den meget lite filosofiske
teolog Brunner å dele tilværelsen i to på et falskt punkt ved
å hevde noget slikt som at den menneskelige personlighet er
utilgjengelig for empiri. Det er her tilstrekkelig å vise til
en bok som Kretschmers Geniale Menschen, en bok som
burde være uundværlig for alle biografer og litteraturforskere.
Den gir da også mønstereksempler på strukturanalyse. Det
er nok så at i hver sjelelig akt virker den hele personlighet,
217
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
