Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Næs: Om videnskapelig metode. I anledning av dr. Lorentz Eckhoffs bok: Syntetisk metode
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Olav Næs.
Syntese betyr for Eckhoff i det vesentlige det samme som
intuisjon, bare bruker han, såvidt jeg kan se, dette ordet med
forkjærlighet sammen med ordet metode. Der har altså dog
foresvevet ham et skille som det ovenfor nevnte. Men at det
ikke er blitt ham tilstrekkelig klart, fremgår av hans videre
forklaring at syntese er utovelsen av evnen til komposisjon,
fantasi. Altså er det igjen ikke nogen metode, men en
psykologisk akt. Det er i det hele merkelig at klassisisien
Eckhoff skal forfalle til den rene psykologisering.
Verre er det at han hevder at der overbodet ingen annen
metode gis enn den syntetiske, den analytiske er «fornuft
stridig». Større filosofer enn Eckhoff Leibniz og Kant
har vært på det rene med at der ingen annen metode finnes
enn den analytiske, fordi videnskapen overbodet har syntesen
til utgangspunkt, enten denne nu heter verden eller ånden.
Selve sproget er analytisk, det deler et forestillingskompleks
op i subjekt og predikat. Det skulde egentlig være unødven
dig å gjendrive Eckhoff på dette punkt, det skulde være lett
å se for enhver at erkjennelsens vei er analysens. For spe
barnet er verden et hele, enn ikke dets egen kropp er enda
utskilt fra altet, den må opdages. Senere er alle menn
«mann», og alle hester «hest». Videnskapsmannen fortsetter
barnets arbeide, deler verden videre op og setter navn på
delene.
Spørsmålet er bare analysens grenser, og her er det struk
turbegrepet trer til. Dette tenkemiddel er utformet, især under
navnet Gestalt, i moderne psykologi og biologi med påbe
ropelse av gamle Aristoteles: Før delen var til, var det hele
til. Vitalister som Driesch mente med dette begrepet å sette
et skille mellem liv og livløst. Men alt nu er skillet över
vunnet, og strukturbegrepets gyldighet i den eksakte natur
videnskap påvist. Saken var at Driesch som Eckhoff
hadde en altfor primitiv opfatning av fysikken, seiv ikke her
er der tale om en sum eller en maskin uten som abstrak
sjon. Hugg en magnet i to, og det blir ikke to halve, men
to hele magneler. Dette er en ekte struktur likesåvel som
cellen og den menneskelige personlighet.
Også i logikken og i matematikken optrer strukturbegrepet.
Begrepet hus har en mening i alle setninger hvor ordet hus
forekommer, relasjonen er altså den logiske struktur. Dette
216
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
