Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - August Schou: Fyrst Bülows erindringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
August Schou.
fremst i flåtespørsmålet. Med sitt diplomatiske skarpblikk
innså Biilow allerede tidlig at en sterk tysk flåte vilde kunne
bringe landet op i et kjedelig forhold til England. Gang på
gang understreker han i sine erindringer at han anså keise
rens og Tirpitz’s aggressive politikk for meget skadelig. Men
han gjorde dog ikke noget alvorlig forsøk på å stanse den.
Hans diplomatiske fremgangsmåte bar her mere preg av
svakhet enn av fornuft. Vi har f. eks. et dokument fra 1908,
hvor Biilow faktisk uttaler til keiseren: «Jeg ber Deres
Majestet om ikke å tvile på at jeg er med Deres Majestet i
flåtearbeidet og at jeg støtter det ikke alene med hodet men
også med hjertet. Jeg vet at skapningen av den tyske flåte
er den opgave historien har stillet Deres Majestet.»
Keiseren lot sitt lys skinne for menneskene i lide og
utide, og hans storslagne taktløsheter hadde veldige konse
kvenser. Men han som klokelig stillet sitt lys under en
skjeppe, nemlig den anonyme og hemmelighetsfulle uten
riksråd Holstein, var allikevel en farligere mann for Biilow.
Det er betegnende hvorledes Biilow i sine erindringer hård
nakket hevder at Holsleins innflytelse var betydelig mindre i
hans rikskanslertid enn i den senere Bismarcktid. Og hvad
Holsteins maktgrunnlag hans fabelaktige personalkjenskap
angår, kan det nok være meget riktig i denne påstand. Der
imot er det utvilsomt at Holsteins metode hans mistenk
somme og stivbente opfatning av begivenhetene, har hatt en
ganske sterk innflytelse på Biilows politikk.
Det viser sig særlig ved keiserens famøse besøk i Tanger
i 1905, hvor Biilow nettop bringer sitt land op i en av de
skjebnesvangre kontliktsituasjoner som han i almindelighet
arbeider for å undgå. Men e r konfliktsituasjonen først til
stede, så er til gjengjeld Biilow en mester i å få den av
vikle!; dette har bragt en av hans tyske kritikere på den
subtile idé, at en politiker av hans type rent übevisst må
arbeide på å fremkalle slike konstellasjoner hvor han kan få
anledning til å vise sitt diplomatiske mesterskap.
En overveiende del av Biilows erindringer er naturligvis
viet hans forhold til keiseren. Man må være enig med ham
i at skulde Wilhelm II nogensinne bli en tragisk skikkelse,
222
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>