Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Adolf Hoel: Trues våre arktiske interesser?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trues våre arktiske interesser?
Vår stilling er nu takket være det som er gjort der oppe
i de siste år meget god, og det er ingen tvil om at en stor
og verdifull del av Østgrønland er tatt i faktisk besiddelse av
våre folk. Hvis vi fortsetter det energiske arbeide som nu
er tatt op har vi de aller beste utsikter til å opnå et
for oss gunstig resultat ved avgjørelsen av suverenitetsspørs
målet.
Men har det nu sådan betydning å få suvereniteten over
Østgrønland? I og for sig har Østgrønland for øieblikket
ikke stor verdi. De trakter hvor nordmenn har satt sig fast
er meget viltrike. Der er masser av hvitrev og blårev samt
dessuten hvitulv, røiskatt og isbjørn, og av matnyttig vilt,
moskusokse, hare og rype. Angående utbyttet av fangsten
kan nevnes at «Hird»-ekspedisjonen, som lå der fra 1927 til
1929, fanget vesentlig på et år for ca. 60 000 kroner. Det
samme gjorde Finn Devolds ekspedisjon ved Myggbukta fra
1928 til 1929. Der er ingen tvil om at man bare på kyst
strekningen fra Scoresbysund til Shannonøya kan fange iall
fall for 200 000—300000 kroner pr. år. Å skaffe opgaver over
selfangstens og turisttrafikkens utbytte i de grønlandske far
vann er ikke mulig. Men det er ikke små summer det dreier
sig om.
Hertil kommer at Østgrønland er et stort ukjent land
med mange muligheter; det er ikke usannsynlig at man i et
slikt land kan finne verdifulle erts- eller metallforekomster.
Man kan bare erindre hvad Alaska var i 1867, da det blev kjøpt
av de Forenede Stater, og hvad det nu er, og at der på Vest
grønland drives en overordenllig innbringende grubedrift på
kryolitt.
En meget sterk grunn for at vi må ha suvereniteten
over Østgrønland er den, at besiddelsen av dette land må
sees i forbindelse med sektorprinsippet. Dette prinsipp går
ut på at en stat som grenser til de arktiske egne, kan gjøre
krav på suvereniteten over en sektor nordenfor silt landom
råde. Sektoren begrenses i almindelighet av meridianene fra
de østligste og vestligste punkter av landet. Riktignok er
dette sektorprinsipp ikke folkerettslig anerkjent, og vi nord
menn har grunn til å bekjempe det på det kraftigste, men
man kan ikke se bort fra at både Storbritannia og Russ
land har erklært sig som tilhengere av prinsippet. Dette
241
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
