Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Adolf Hoel: Trues våre arktiske interesser?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Adolf Hoel.
passer i grunnen ikke så verst for de fleste stater, det
er bare ett land som driver næringsvirksomhet i den største
del av polarområdene, og det er Norge. De andre land
som har interesser i disse områder har ingen politisk eller
næringsinteresse utenfor sin egen sektor. Den rådende ten
dens er iallfall ytterst farlig for oss. Det fremgår med all
ønskelig tydelighet av det forslag som er fremkommet i den
tidligere nevnte brosjyre av Lakhtine. Han går ut fra at
Danmark har suvereniteten over Østgrønland og trekker
grensen mellem den danske og norske sektor helt borte på
10° østlig lengde, som er vestgrensen for Svalbardområdet.
Et slikt forslag vilde overbodet ikke ha vært tenkelig, hvis
Østgrønland hadde tilhørt Norge. Enn videre vil han som
før nevnt at polarstatene skal utstrekke sin suverenitet over
hele sektoren, altså omfatte både landet, det isdekkede og
isfrie hav.
Norsk næringsvirksomhet i den vestlige del av Ishavet
vil med en sektor fra Grønland til Svalbard under et frem
med lands herredømme bli ytterst vanskelig stillet.
Vi nordmenn må i motsetning til sektorprinsippet hevde
folkerettens bestemmelser om effektiv og varig besiddelses
tagen, slik som advokat Gustav Smedal så kraftig har gjort i
sin bok. Likeledes må vi så sterkt vi kan hevde prinsippet
om det fri hav.
Sverdrupøyene. På den 2nen Framferd 1898—1902
blev der opdaget, kartlagt, undersøkt og tatt i besiddelse for
Norge et landområde på ca. 220000 km.2, eller like stort som
Norge søndenfor Nordland fylke. Dette område består av en
rekke øer nord for Kanada og vest for Grønland. Anneksjonen
blev av ekspedisjonens leder Otto Sverdrup innberettet til den
norske regjering, men der blev intet foretatt fra dennes side
for å gjøre anneksjonen effektiv med den følge at Kanada
i mellemtiden (1920-årene) satte sig fast på øene og inndrog
dem under sin suverenitet. Der kunde på det tidspunkt fra
norsk side ikke reises nogen berettiget innvending herimot.
Under disse omstendigheter fant den norske regjering å burde
anerkjenne Kanadas suverenitet over disse øer i 1930.
242
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>