Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Zinken Brochmann: En engelsk kvinnes bekjenneiser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En engelsk kvinnes bekjennelser.
skrive memoarer. Ethel Mannin har et navn i den engelske
litteratur, skjønt jeg personlig må bekjenne at jeg bare har
sett oversettelser av henne i «Hjemmet» og som følge derav
ikke har søkt å sette mig inn i hennes produksjon.
«Bekjennelser og inntrykk» handler om hennes liv. Som
alle begavedé englendere er hun egentlig irsk, var uhyre fattig
og nedstammet fra de gamle konger. Hun vokste op under
krigen uten annen utdannelse enn folkeskolen, og fra hun
var 16 år redigerte hun et magasin som blev utgitt av den
store engelske bladeier og politiker Sir Charles Higham. Hun
ikke bare redigerte, men fylte «The Pelican» i tlere år, skrev
artikler om maskiner, sammalt brød, krigslån, petroleum og
hvad-skal-jeg-gjøre-med-min-kjole-fra-ifjor? Første gang hun
så en teaterforestilling, var det for å skrive anmeldelsen.
Slikt forøker ikke ens respekt for engelske magasiner.
Ethel Mannin slo igjennem som forfatter og skriver sin
bok om folk hun har møtt. Hun har truffet mange, hun er
morsom og ondskapsfull, skjønt hun medgir at store menn
sjelden sier morsomme ting. Den eneste undtagelse er Bern
hard Shaw den profesjonelle berømthet, men ham har hun
ikke med. Hun antyder den champagne hun har drukket, den
mann hun er skilt fra, de blomster man har sendt henne og
de komplimanger man har gitt henne.
Kjernen og ideen i Ethel Mannins bok er hennes store
bekjennelse, hennes tro på kjærligheten og livet. Få menne
sker vet hvad lidenskap er, sier hun, utenfor erotikk, og knapt
nok da. Yi ønsker ikke hett nok, vi går fra innfall til inn
fall, fra tilfeldige skutfelser til tilfeldige gleder.
«De fleste mennesker er døde seiv om de lever. De fleste
kvinner er ikke bare døde, men begravede. De styrter av
sted for å skaffe sig beslaglagte bøker og for å se vågede
skuespill, surrogat for seksuell tilfredsstillelse de aldri har kjent.
Ynkelig er det. Kvinner taler meget fritt om sitt intime liv,
og jeg har talt med mange kvinner av alle klasser og tempe
ramang, og ikke én av ti har nogensinne hatt full tilfreds
stillelse, seiv ikke de som er gift og har barn, seiv ikke de
som har hatt mange elskere. Civiliserte menneskers uvidenhet
angående fysiologien og dens betydning i livet er like for
bausende som den er uhyggelig. Hvordan kan mennesker
leve livet som en brennende flamme når selve livets rot er
277
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
