Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Grundt Tanum: Jazz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JAZZ
Jeg tilhører den hvite rase» slik sluttet franskmannen
Camille Mauclair sitt innlegg i en enquete om jazz som
avisen «Paris-Midi» lot foranstalte i 1924. Enqueten gjaldt
om man overbodet kunde betrakte jazz som «musikk» og i
tilfelle om den øvet nogen innflytelse på musikkestetikken og
om den kunde skape en original og uavhengig jazz-musikk,
som bygget på sine egne lover. Mauclair avviste spørsmålet
både hovmodig og hånlig for ham som medlem av den
hvite rase blev den barbarmusikk, og den støi og det bråk
som han mente kjennetegnet den, kunde likeså godt skyldes
indianerstammer i krigsråd som nogen annens. Skulde bråk
i det hele tatt ha nogen betydning, minnet han elskverdig om
at også det franske Deputerkammer med pultelåkk, klokker
og papirkniver i så måte gjør et ekscellent arbeide.
I Italia raste samtidig «Cavalleria Rusticana’s» komponist
mot jazzen. Den ødela ungdommens sans for klassikerne,
og for all god gammel musikk-kultur, den satte lyd istedenfor
musikk. Og han forlangte at Mussolini skulde forby den som
like farlig for samfundet som kokain og andre gifter.
Alle var ikke enig i det syn som herrene Mauclair-
Mascagni gav uttrykk for. Tvertimot viste nettop ovennevnte
enquete at en rekke av de ledende i fransk musikkliv mente
at jazzen vilde komme til å få stor betydning som et av de
elementer ny musikk måtte bygges op av. Presidenten for
Société de Musicologie, Lionel de la Laurencie, uttalte bl. a.
«Den er ikke bare et kraftig oplivningselement i danserytmen,
den utøver en übeslridelig innflytelse på samtidens musikk
estetikk. Ved å anvende synkopen såvel i melodi som har
moni fremkaller den disse rivende friksjoner som man møter
overalt i musikken av idag; den går endog så langt som til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
