Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Grundt Tanum: Jazz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Grundt Tanum.
har sett er det eneste norske leksikon som har glosen jazz,
oversetter verbet med «spela eller dansa jazz» er dette neppe
helt korrekt hvad formentlig skyldes misbruk i norsk
dagligtale en misbruk som også fmner sted i andre eu
ropéiske sprog, f. eks. fransk. Jazz er musikk.
At jazzen har sin rot i afro-amerikansk negermusikk synes
alle enige om. Og en rekke detaljer i jazz, rytme og instru
menter, kan føres langt tilbake i de afrikanske negres kultur
liv. Deres musikktradisjon kan i all sin primitive enkelhet
være forbløffende pålitelig og er også kontrollerbar. Den
britiske antropolog Rattray har hos ashantierne, på Afrikas
vestkyst funnet nogen merkelige historiske sanger. Hos dette
folk er det en kaste, historikere av fag, som forteller kon
genes bemerkelsesverdige handlinger i vers som de synger til
spesielle melodier som varierer noget tor hvers regjering.
Disse historiesangere er altså noget lignende som middel
alderens menestrels. Hver har en del disipler som han lærer
op, ord for ord, tone for tone, i disse sanger, og da det er
dødsstraff for den som engang er optatt i kasten hvis han
forandrer det minste på tekst eller toner, har man fått en
tradisjon på minst åtte hundre år av sjelden verdi, ikke minst
ved at den gir et tverrsnitt av sprog og toneutvikling.
I en liten bok om jazz har to franske musikkforfattere
André Goeuroy og André Schaeffner opsummert resultatet av
en minutiøs undersøkelse i reisebeskrivelser og missjonsinn
beretninger fra negerdistrikter, undersøkelser som omtatter
flere århundreders litteratur. Og overalt har de funnet spor som
peker direkte til vår tids jazz.
Selv de eldste tekster som behandler afrikansk negerliv
omtaler negrenes voldsomme lidenskap for musikk og kan
skje ennu mer for dans. Begge deler er knyttet til deres liv
i sorg og i glede, i arbeide og i religion, ja ved de store
fester kan de bringe dem op i en ekstase og utholdenhet som
kan synes uforståelig. Enten han arbeider, marsjerer eller
danser hører negeren en rytme synge inne i sig som over
føres til hele kroppen. Alle muskler spiller med når han
danser, alt er rytme. Har han ikke annet, akkompagnerer
han sig eller sine kamerater med håndklapp eller ved å slå
hendene mot lårene, ved å banke stener eller trestykker mot
hinannen. Sammenlign kastagnetterne som danseakkom-
284
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
