Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Grundt Tanum: Jazz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
pagnement i det av maurerne påvirkede Spania. Arbeids
bevegelsen kan få refleks av den iboende musikalske rytme,
og arbeidsanstrengelsen leltes under rytmens charme. Lucie
Cousturier forteller fra en reise på Niger, hvor ferjen blev
skjøvet frem med lange staker, om den rytmiske støi av
mennenes føtter, tre tunge hurtige skritt, når de skjøv frem
over, så tre lette skritt fulgt av en pause, mens de flyttet
stakene for nytt tak. Hun forteller også et annet eiendom
melig trekk om negrenes opfatning av rytme og dans: to
negerinner så Isadora Duncan og hennes elever danse. De
kjedet sig «kvinner som hopper og kvinner som flyr, del er
da ikke å danse». For dem lå rytmen i blodet ikke i
hjernen. Negrenes voldsomme trang til rytme og takt har
da særlig krevet slaginstrumenter eller om man vil an
slagsinstrumenter, og av dem som går igjen i moderne jazz,
kunde da være verd å nevne pauker, trommer, balafon
et xylofonlignende instrument samt banjo. Som man ser
instrumenter som i særlig grad imøtekommer den umåtelige
rytmetrang som prikker negeren i blodet. Og rytmen var
det som fulgte ham på hans tunge vei til Amerika som slave.
Rytmen er negermusikkens alfa og omega, derfor ennu et
lite eksempel til förståelse av negerens fabelaktige rytmeevne.
En tysk embedsmann i Delagoa Bay-distriktet blev næsten
drevet til vanvidd av støi som en masse negrer frembragte ved
å slå stener og trebeter mot hinannen for å jage vekk en
gresshoppesverm som truet med å overfalle deres marker. I
fortvilelse griper han en panne han har for hånden og slår
den kompliserte rytme, Nibelungerne slår på ambolten i Wag
ners Rheingold. Straks begynner de nærmeste å imitere ham,
og innen to minutter er hver eneste mann innen hørevidde
i full sving med den første Wagnerpropaganda i Afrika.
Ja, rytme kan negeren.
Under slavetiden i Amerika møtte han den puritanske
kirke og den reformerte kirkemusikk. I store utendørsmøter
lærte han å finne trøst i religionen og i salmesangen. I den
siste tid har amerikanerne med iver kastet sig over studiet
av dette møte og dets frukter, og av særlig interesse for oss er
de masser av spirituals «sperichills» en kan kanskje våge å
oversette dem med negersalmer som er funnet og optegnet.
De viser på mange måter en dyp religiøs følelse som f. eks.
285
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
