Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Grundt Tanum: Jazz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tyiKESBIBLIOTEKET l MfcRSHUf
9007 K.t&Uft
takt, 1. 2. 3. 4. like aksentuert. Men dette motoriske
akkompagnement tillåter utakt kontrapunktikk i melo
-43 + 5
dien. Akkompagnementets = melodiens —g— for eksempel:
eller på lignende måte en rekke andre muligheter, hvor
ved der opnåes liv (synkopering) og chancer til kontrastvirk
ninger som gjør at jazzen aldri blir kjedelig.
Den brogede harmoni i jazzen av idag skylder européisk
musikk meget ikke minst Debussy og Grieg, men det er
en liten ting som skal nevnes her som stammer fra neger
musikken, og som har en parallell i vår egen folkemusikk,
kvarttonen. Den beskjedne negerblue opererte ikke med stort
harmoniapparat, det var tonica, underdominant og dominant
septim som så mangen folkelig tonesetning, men når sep
timen blev føiet til underdominanten blev den forminsket
den såkalte bluetone. Negerens favorittene var tonica (do).
Den næst favoriserte var den tredje i skalaen (mi). Dette var
«av stor betydning for the blue på grunn av en tendens hos
den uskolerte neger når han sang denne tone, å slappe av
og slurve og svinge mellem hel og forminsket tone» (seiv med
instrument). «Förklaringen til denne eiendommelighet synes
å ligge i negerens forkjærlighet for forminsket septim sam
tidig med føling for underdominanten, hvor neltop det toniske
tredje trin er septimen» (Nile). Jazzens bruk av kvarttone
har således god tradisjon.
«Farvelegningen» i jazzen besørger i første rekke sakso
fonen, som har «kastet ut fiolinen som ledende stemme» i
orkestret. Saksofonen er en bastard av en trebleser og et
messinginstrument. Den finnes i syv typer, fra sopranino til
contrabass, og hele dens spilleevne har efter at jazzmusikerne
tok hånd om den ufviklet sig voldsomt. «Idag, under den
moderne eksekutørs lynrappe fmgrers flukt over lastene river
saksofonene av sig passager og arpeggioer med helt likeglad
letthet og utvungethet, de spiller innviklede figurasjoner med
289
21 5 1 I ii 5i a ! ä *~j a i
~ j j/ij ~||
1b:... f »p p #p 1p~(I -1 p p p pip f
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
