Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Grundt Tanum: Jazz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Grundt Tanum.
samme liketilhet og klarhet som et klaver. De skratter, de
mekrer, de glider, de kurrer ikke minst det siste. De lager
endog portamenti (glissandoer) hvad teknisk sett skulde være
utenfor deres muligheter. Anvendt med øvet tunge, som brå
stopper mot munnstykket «slap tonguing» frembringer de
eksplosive lyder, som når en dør smelles igjen, en treaktig
knallklang. De er uundværlige, uvurderlige hjerte, ånd og
mening, kropp og sjel i jazzorkestret» (Osgood). De skaper
denne eiendommelige stemning av melankoli og humør på
samme tid, jazzfarven.
Saxe opfmneren døde i 1865 skuffet, og hans instru
ment bruktes bare i militærorkestre, inntil i 1914 det første
jazzorkester hevet det til verdighet. Hickmans hotellorkester
i San Francisco bestod av 2 saksofoner, kornett, basun, fiolin,
banjo, piano og slagverk, og er således det første orkester
som har hatt den moderne jazzsammensetning. I 1929 fabri
kertes der i verden 820000 saksofoner man sender uvil
kårlig en liten tanke til den skuffede opfinner. Det er vel
den dempede sangaktige klang som har gjort saksofonen så
populær og dens egenartede timbre fremheves også mot
pianoers, banjoers, gitarers og slagverks faste rytme. Av de
mange andre virkemidler som den moderne jazz bruker, kan
kort nevnes komiske glissandoer, breaks, stoptimes og andre
effekter som er med og gir denne moderne musikk egenart
og farve, rytme og liv, overraskelser og stemninger.
Den første populær-komponist som har vært borte i «jazz»
er Irving Berlin, som liten jødisk gutt, født Isadore Baline
1892 i Sydrussland, innvandret til Amerika og nu «the most
successfull composer of the world». Han begynte sin karriere
som opvarter og sang fore forslagerkomponistenes «arrangers».
Senere komponerte han med 1 finger, sies det, nu bruker
han vel alle 10. Hans komposisjon «Alexander Ragtime» vel
kjent i Norge på den tid (1911) var den første «jazz». For
å gi en liten idé om hans innflytelse hos de brede lag kan
det kanskje i denne «die neue Sachlichkeits» tidsalder være
tillatt å gjengi litt salgsstatistikk over et par av hans jazzslagere.
290
Titel Salgstid Noter Pianoruller Plater
YoiTd be surprised 50 uker 783 982 145 505 888 790
Say it with musie 75 » 374 408 102 127 1 239 050
Nobody knows 70 » 1 143 690 62 204 843 062
All by myself 75 » 1 053 493 161 650 1 225 083
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
