Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samtids-nytt - Amerikansk moral
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SAMTIDS-NYTT
allen Fortschritt in Wissen und Ver
stehen,—verwandeltesichindieganz
und gar weibliche Frage «Warum
nicht»? und ward wahllos auf alle
Lebensprobleme angewandt»
Amerikansk moral.
Om det meget omdisputerte
problem «amerikansk moral» har
grev Hermann Keyserling en rekke
skarpe iakttagelser i sitt nye store
verk «Amerika, der Aufgang einer
neuen Welt.»
Dette «Warum nicht» har i høi
grad preget ungdommens forhold
til moralen. Den kjente dommer
Lindsey hevder som bekjent i sin
bok «Revolt of modern Youth», at
den moderne ungdoms «umoral»
utelukkende beror på en naturlig
reaksjon mot en feilaktig opdra
gelse. For en stor del kan nok dette
være riktig, men når Lindsey som
en moderne Sokrates mener at alt
skal bli ordnet bare ungdommen
får den nødvendige oplysning, så
hevder Keyserling at riktig så lett
vil ikke prosessen gå for sig. Den
amerikanske ungdom har nemlig
på ingen måte frigjort sig fra det
den har gjort oprør mot, nemlig
selve den puritanske innstilling.
Tvert imot de er seiv besatt
av den. Psykologisk sett er det
nemlig det samme enten puritan
ismen gir sig uttrykk i et «rent»
religiøst eller et «rent» moralsk
liv, eller som nu i et «rent» (det
vil naturligvis si übetinget) kjønns
liv. I alle tilfelle betyr det en
innsnevring av livet, en ensidig
vurdering som i siste instans grun
ner sig på «nei-prinsippet» isteden
for på «ja-prinsippet».
Hvad der i første rekke karak
teriserer forholdet mellera mann
og kvinne i Amerika, er kvinnens
veldige makt og innflytelse. En
skeptisk herre erklærte engang at
han heller vilde reise som kontra
revolusjonær i Russland enn som
mann i Amerika.
I almindelighet tilskriver man
jo denne kvinnens overlegne stilling
ridderlighet fra mannens side. I
sin bok viser Keyserling at under
søker man saken rent sociologisk,
vil man finne at den beror på en
spesiell mindreverdighetsfølelse hos
de amerikanske menn, og denne
følelse er akkurat det motsatte av
ridderlighet som betyr maskulini
tetens overskudd. Ridderlighet er
respekt for de svake, mens den
amerikanske «ridderlighet» er frykt
for et høierestående vesen. Resul
tatet blir ikke ridderen uten frykt
og daddel, men tøffelhelten i hel og
egentlig forstand.
Dette forhold har i høi grad
preget den amerikanske mentalitet,
bestemt den amerikanske proble
matikk. Keyserling uttrykker det på
følgende subtile måte: «Das männ
liche «Warum?» der Ursprung
Og derfor vil ingen virkelig fri
gjøring kunne finne sted, før hele vur
deringsgrunnlaget er blitt et annct.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
