Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samtids-nytt - A. S.: Marsjal Fochs memoarer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Marsjal Fochs memoarer.
A. S.
Samtids-nytt.
Også ved en annen anledning
roser han engelsk fremsynthet,
nemlig i spørsmålet om betingelsene
for våbenstilstanden, og han be
nytter ledigheten til å gi sin gode
venn Clemenceau et lite spark:
«Imidlertid—stikk imot Clemenceau
som nødig vilde avbrjde diskusjonen
mellem Berlin og Washington, fikk
Lloyd George satt igjennem at man
skulde tilstille president Wilson
en erklæring som kunde overbevise
ham om at hans betingelser var
utilstrekkelige.»
Marsjal Foch fortsetter stadig
sin tale «d’outre-tombe». Hans
«Memoirs pour servir a Fhistoire
de ia Guerre de 1914—18», er nylig
utgitt i to bind.
Den store marsjal er jo efter
sin død i høi grad blitt et mot
sigelsens tegn. Hans «samtaler»
bragte jo for et par år siden «tigeren»
ut av sin bule, og disse hans memo
arer har vakt forbitrelse
hos hans engelske anmeldere. Han
forteller nemlig bl. a. at i det første
Ypresslag (31te oktober 1914), var
den engelske front nær ved å bryte
sammen. Den blev også brutt,
hevder engelskmennene, men bare
på et mindre betydelig sted, og
bare for en kort tid.
Dette lille utfall mot Clemen
ceau sån rent en passant er typisk
for Foch som polemiker. Forsåvidt
var det ikke bare i krigskunsten
han utfoldet strategiske evner.
Når f. eks. Clemenceau i et
brev i oktober 1918 maser på at
nu må amerikanernes sommel brin
ges til ophør, fremstiller Foch
dette som et «forsøk på å forandre
den amerikanske kommando.» Det
er jo unektelig virkningsfullt: Tenk
hvor gement å ville tilsmudse den
hederkronede general Pershing!
Tendensen i Fochs memoarer
ei i det hele å understreke at den
engelske armé var temmelig übruke
lig når den opererte alene, men
meget verdifull når den fikk fransk
ledelse. Denne betraktning gjennem
fører han i detalj, han forteller
f. eks. at det var general Putz som
i annet Ypres-slag «med støtte av»
engelske og belgiske tropper gjen
erobret Ypres.
Men Fochs strategiske triumfer
i polemikken er ikke så varige som
hans seire på valplassen. Han når
ikke engang det i sin ordlyd så
beskjedne mål «pour servir å
I’histoire de la Guerre.» Hans
tjenester i den retning kan nemlig
ikke godtas uten videre, man må
undersøke det han har å fare med,
og man vil da med en viss forstemt
het måtte erkjenne at det for en stor
del er halve sannheter han leverer.
På bakgrunn av denne opfat
ning forstår man bedre hvorfor
Foch i sine memoarer så bestemt
understreker at det skyldtes Sir
Douglas Haigs initiativ at han fikk
overkommandoen. Hans ros over
den engelske «fremsynthet» ved
den leilighet får jo derved et aldri
så lite snev av perfiditet.
296
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
