Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Christensen: Paul Valéry
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Paul Valéry.
en slags filosofisk utdypet individualisme eller jeg-filosofi, som
er Valéry egen, og stadig går igjen i hans skrifter. Den
sanselige verden innesluttes, opfattes og omfattes av vår be
vissthet. Og det er denne siste som er av den høieste betyd
ning. Alt er lukket inne i denne usynlige skål! Særlig vilde
jeg her henvise til hans ungdomsverk: Introduction å la mé
thode de Léonard de Vinci, og fremfor alt til den senere
tilføiede «Note et Digression», som er en av nøklene til hans
tankebygning og øvrige verk. De to tankeretninger er, synes
det, ikke så meget filosofens som dikterens: de er bare side
løpende linjer i hans konstruktive verk. Linjene er igjen
løsningene på arkitektoniske problemer. De har et rent kunst
nerisk verd. «L’ébauche d’un Serpent» og «Note et Digres
sion» på den ene side, «Le Cimetiére Marin» og «Regards
sur la Mer» på den annen, vil samlet kunne betraktes som
et slags kreftenes parallellogram. Mer enn filosof, mer enn
natursanger, er Valéry bevissthetens dikter, skaperen av et
åndelig tenkt teater, en tankens tempelbygger. Forsåvidt
hører han fremfor nogen med blandt dem der valgte å gi
uttrykk for hvad der dypest lå dem på sinne. Alt stiler hos
ham mot en endelig, gyldig form. Den spenning som var i
hans sinn søkte sig beherskede, synlige, fullkommen målbare
uttrykk for rent indre verdier. «Eupalinos, Arkitekten»s for
fatter blev seiv en ordets arkitekt. Men kanskje var det i
lede over dette valg, i skjult mistrøstighet over sitt yrke, når
Valéry yndet forestille sig mennesker i historiens løp der var
så solide, så innbitt fortettet i sig seiv, så hovmodige overfor
sig seiv, at de aldri kunde spre eller stykke sig seiv op i
noget som helst verk. Men der er nok også et indre slekt
skap mellem ham og dem. Som ånd, som hovmod, kunde
han valgt å tie. Som skald valgte han å skrive; men da
med dyp, næsten ydmyk, ærbødighet for denne gjerning.
Der gikk 20 års taushet mellem hans ungdomsdiktning og
«La Jeune Parque». Men hvad der er enda viktigere: selve
Valérys diktning er en taushetens og stillhetens diktning.
Den er «indre» fra først til sist. Dette gjelder også hans
prosadiktning, som f. eks. Monsieur Teste. Valérys «heiter»
har et helt indre preg, med bare meget få ytre konkrete
trekk. Det er også delvis til forskjell fra Edgar Allan Poes
tenkte og ukjente åndens heiter som sluttet i fengsel eller
323
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
