Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Christensen: Paul Valéry
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alf Christensen.
spørsmål om man ikke kan nå til en generell, almindelig be
grunnet opfatning av en åndstype som f. eks. Leonardo. Når
han velger nettop Leonardo, så er det fordi han er den mest
omfattende av alle, universell mer enn original. Den uni
verselle ånd som er avskallet de mere tilfeldige, individuelle,
«originale» eiendommeligheter, synes nødvendigvis å være
av en bestemt art, nettop sådan beskaffen at den ikke kan
være anderledes. Alle som med urokkelig utholdenhet og
streng nøiaktighet arbeidet på mange åndslivets felter, vilde
kanskje nødvendigvis komme til å ligne ham. Deres
streben i det minste vilde være hans. Sikkert vilde de også
miste mange pussigheter og særegenheter til fordel for en
større almengyldighet. Og om de beholdt dem, så var det
vel neppe dem man burde feste sig ved! Man forstår at den
almindelige, historisk, naturalistiske form for biografi blir
Yaléry næsten likegyldig. Hans tre Leonardostudier er da
også så langt som vel mulig fra livsskildring. Han vender
den hele tid stadig tilbake til en «tenkt åndelig modell», og
den finner han ikke annetsteds enn i sig seiv. Dette er i
egentlig forstand hans metode.
Man vil si: all objektiv kritikk blir på den vis
umulig; man roper på Leonardo og svarer Yaléry! Det må
innrømmes at Yaléry i virkeligheten har tjernet sig meget
langt fra den middelmådighetens objektivitet som består i
med utrettelig flid å meddele løst og fast om en mann og
hans liv. Han vet saktens at det er sin egen ånd han har
prøvet å bli klar over og gi uttrykk for. Men han vet også
at der er ingen bedre vei til fullt å forstå andre, enn å kjenne
sig seiv, og dernæst gjenskape i sitt eget billede. Finnes
der nogen annen kritikk av verdi? Alt beror i virkeligheten
på kritikeren seiv; hvad han seiv er verd blir hans analyser
og synteser verd. Han må prøve på grunnlag av de fore
liggende verker å gjette sig til den samlende tanke som ligger
bakenom dem alle. Han må frem til en syntese som er
noget annet og mer enn summen av alle iakttatte detaljer.
Han må inn i en kvalitativ verden. Som dramatikeren, når
han skaper sine skikkelser, går kritikeren langt videre enn
iakttagelse alene kan føre ham. Han må trenge inn iet verk,
leve med det, leve det, se ut gjennem det, bakenom det, om
kring det. Til sist blir hans mål å gjenfremstille det hele så
330
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
