Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Christensen: Paul Valéry
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23 Samtiden. 1931.
Paul Valéry.
rende evne. Valéry kan ikke tenke sig at disse evner jo ikke
skulde være forenet i den samme hjerne.
Er det nu sannsynlig at det er den samme åndelige
energi der gir sig utslag i forskjellig retning hos videnskaps
mannen og hos kunstneren, bare at deres forskjellige emner
gir deres tanker sitt eget preg, hos den ene mer abstrakt,
generelt, hos den annen mer konkret individuelt, er der
en nære sammenheng tilstede mellem de eksakte videnskaper
og de frie kunster, så synes en lignende sammenheng så
meget rimeligere å forutsette, og så meget lettere å påvise,
mellem kunstartene innbyrdes, som jo disse i det minste
hadde det tilfelles at de var en sammensatt og innfiltret
natur. Dette har man da også lenge mer eller mindre still
tiende gått ut fra. Den ene kunst kan, som man lenge har
visst, i ikke liten utstrekning om ikke forklares så i det minste
«opklares» ved hjelp av begreper og tegn hentet fra den annen,
forsåvidt som det er en psykologisk kjensgjerning at alle ting
synes oss klarere når de føres inn i en større sammenheng.
All forskning går mot en utvidelse av vår bevissthet om alle
tings sammenheng. Det mindre kjente forklares ved kon
takten med det mere kjente. Både i den oprindelige Leonardo
studie og i Eupalinos, Arkitekten, analyserer Valéry kunst
artenes innbyrdes likheter og ulikheter. Med hensyn til disse
kunstarter vil den ene som oftest for den enkelte være mere
kjent enn den annen. Det er vel knapt nogen som ikke er
mere fortrolig med det ene tegnsprog enn det annet. Men
kjenner man først ett, vil man kunne gå fra sprog til
sprog og utforske dem efter tur. De belyser hverandre,
men beholder sin forskjellighet. Til sist vil det vise sig at
selve spørsmålet om s p r o g e t s eller tegnsamlingens tilblivelse
kommer man på den vei ikke nærmere. Når Valéry i av
handlingen om Leonardo henter sine eksempler og billeder
næsten like godt fra alle de forskjellige kunstarter, så er det
for å skaffe sig utsiktspunkter og overblikk over deres for
skjellige teknikk. Den alene synes forskjellig, —og kunst
artenes råstoff. (Det første som følge av det annet.) Men
egentlig er det bare selve skapelsesakten han vil inn på livet.
Han vil undersøke hvad det er å skape, hvordan et verk blir
til, hvordan den skapende ånd ser ut. Han setter først
grunnvilkårene ens for alle som bygger, og stiller sig så det
329
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
