Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Høst: De norske bidrag til krigslitteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Host.
infanteriet hadde ordre om å avansere på linje i rolig
marsj.»
Hvor det gjelder forløpet av forfatterens felttog og de
viktigste militære forhold og operasjoner, tør man anse
Ramstads bok for pålitelig. En viss kjølig matter-of-fact måte
å ta tingene på, god hukommelse og en utpreget teknisk sans
setter forfatteren istand til å gi presise og verdifulle oplysninger
om utrustning, skyttergraver, håndgranater o. lign. Han gir
oss et billede av en kjempende soldat i en moderne, teknisk
krig, del av sitt kompani, sin bataljon, sitt regiment. Men
tør vi tro at hans «lyse» syn på krigen er autentisk og gjengir
hans egne og hans kameraters fulle oplevelse?
Ingen kan ta feil av Ramstads militaristiske og tyskfor
herligende tendens. Det er forfatteren mindre om å gjøre å
fortelle nøktern virkelighet enn å vise hvilke karer tyskerne
var, hvor kraftig de lo og hvor sikker Ramstad hele tiden
var på seiren. Spørsmålet er om denne tendens lokker ham
til å gå utenom virkeligheten eller til å fortie vesentlige trekk;
hans generelle påstander hvor han påtår sig en urimelig bevis
byrde kan vi rolig se bort fra.
Det er lett å se at forfatteren ikke skildrer livet på vest
fronten dag for dag, slik som den enkelte soldat oplevde det.
Roken er kittet sammen av enkeltstående minner: merkverdige
oplevelser og gode vitser. Seiv om alle er sanne, er de langt
fra alltid karakteristiske for krigerlivet. Og det Ramstad ikke
forteller kan etter andre frontkjemperes mening være like
vesentlig som det han tar med. Yi kan med støtte i utfør
ligere fremstillinger si at virkelighetsbilledet i hvert fall ikke
er almengyldig når der fortelles om 7 døgns slit i forreste
linje, tap 109 mann av 140, uten at vi har nogen følelse av
tragedie; når det ukuelige humør rår grunnen helt alene, og
når forfatteren ironiserer over den en e mann som bare tenker
på å komme hjem til sine konti.
Ytre begivenheter og personlige forhold gir förklaringen på
denne osedvanlige optimisme. Tør vi tro Ramstad på hans ord,
oplevde hans kompani aldri et nederlag og aldri et tilbaketog.
Han var seiv stadig heldig og gikk et helt år for å være usårbar.
Ingen begivenheter kom derfor til å rokke hans utrolige sinns
likevekt: han var av gemytt kriger og eventyrer, en sjelden
robust og sterk kar som på død og liv vilde slåss. Han sier
336
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
