Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Høst: De norske bidrag til krigslitteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Høst.
En fremstilling som er bygget op på så løsrevne visjoner
fra krigen er særskilt vanskelig å kontrollere. Allikevel er
misforståelsene og overdrivelsene hos Werswick så grove at
det er lett å påvise en hel del av dem.
Forfatteren taler ustanselig om å drepe, om «menneske
slakt» og om «morderhåndverk». Først dreper han en tysker
i et håndgemeng og er blitt en mordmaskin, og i kapteinens
rapport heter det at alle deltagerne i den fiendtlige patrulje
var rammet av revolverskudd fra «denne ene manns våben».
Siden kaster Werswick og en sidekamerat samtidig hver sin
håndgranat inn i en mitraljøsepost og dreper 3 mann, og
til slutt skyter han inn i en klynge av sine én skriker ut.
Hertil kommer de mindre bestemte myrderier. «I den
nye stilling raser kampen den bitre tennerskjærende bajonett
kamp ... Vi skjærer stikker og slår vilt
og sanseløst.» (s. 90—91.) «Vi kaster oss over den grå masse
nede i krattet. Ingen dreper bevisst lenger alle stikker og
slår uten å spørre hvem han treffer.» (s. 152.) «Som sløve,
apatiske på samme tid febrilsk aktive mordere sniker
vi oss op til skårene ... Når vi rekker næste skyttergrav
raser bajonettkampen der . . . som viljeløse maskiner råser vi
omkring dreper vi, vet vi ikke hvem ». (s. 166—67.)
«I elleve dager har vi kjempet den grusomme blodige kamp
mot mennesker, mennesker som vi seiv. I denne tid har vi
lite spist, næsten ikke sovet bannet meget og drept mere.»
Werswick og hans kamerater var «fredsengler»: ingeniør
soldater. Hvad måtte så ikke en simpel infanterist risikere
å komme ut for?
Kanskje det her kan være tilstrekkelig å minne om den
sannhet at de fleste av verdenskrigens soldater ikke personlig
har drept en fiende. Man blir drept i krigen, den enkelte
soldat dreper forholdsvis sjelden. Dette er det lett å over
bevise sig om ved å tenke på antallet av soldater ved fron
ten, og på hvor mange som kan være blitt drept ved infanteriild
og spesielt ved bajonettangrep. Hvad bajonettangrepene angår,
er misforståelsene særlig store. De forekommer stadig i krigs
bøker og er på en måte fortellingens clou; men de tar sig i
folks fantasi helt anderledes ut enn i virkeligheten.
Det man kaller bajonettangrep vil ikke si det samme som
bajonett bru k. Det var skikk å sette bajonett på for å storme
338
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
