Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L. Aas: Historiske biografier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Higtoriske biografier.
historien. I sin bok om «Sir Edward Carson and the Ulster
Movement» har han fortalt om Nord-Irlands kamp for å
bevare unionen. I den her foreliggende serie er det karak
teristisk nok Parnells store politiske førerskap og tragiske
livskamp, han har skildret. Boken kom hurtig ut i to
store oplag, hvorefter der (1928) fulgte en ny, billig
folkeutgave med et forord av forfatteren, i hvilket han
imøtegår forskjellige kritiske innvendinger.
Den første biografiske skildring av Parnell utkom alle
rede i 1880, og siden er der utgitt et helt bibliotek. Ved
siden av Disraeli er han uten tvil den mest omskrevne og
omdiskuterte av alle Viktoria-tidens politiske førere. Foruten
en mengde mindre skrifter föreligger der mere omfattende
biografiske arbeider av T. P. O Connor (tidligere forfatter av
«The Parnell Movement»), R. Barry o’Brien, broren John
Howard Farnell, William o’Brien og så naturligvis Catherine
o’Shea’s viktige memoarskrift («Charles Stewart Parnell» 1914).
William o’Briens verk «The Parnell of Real Life» utkom
efter førsteutgaven av St. John Ervines bok, og det er vesent
lig kritikken i o’Briens arbeide, han vender sig imot i det
nevnte forord. 1 Catherine o’Shea’s bok er der en merkelig
passus, hvor hun sammenligner Gladstone med et praktfullt
rovdyr, hvis kolde, gjennemtrengende blikk likesom fornektet
mannens elskverdige smil og imølekommende vesen. Hun
anklager som rene hyklere det liberale partis ledere, der i
årevis vel vitende om hennes forhold til Parnell benyttet sig
av henne som mellemmann under de stadige forhandlinger
med den irske fører, inntil o’Shea-skilsmisseprosessen bragte
forholdet åpenlyst for dagen. Hun föraktet disse menn som
hun beklager hans irske landsmenn, der «killed the subtile
brain that alone could free Ireland». St. John Ervine for
klarer Gladstones vanskelige dilemma og fremhever visselig
med rette at han ikke kunde handle anderledes uten å sprenge
sitt parti og utsette sitt politiske program for den største
fare. Gladstones holdning var efter hans mening helt ærlig
og hederlig «sincerity and upright behaviour» er det ut
trykk han bruker.
William o’Brien, der karakteriserer hele skilsmissepro
sessen som «a nanseous adventure» legger skyiden for Par
nells politiske ruin på John Morleys skuldrer. Dramaets
349
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
