Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L. Aas: Historiske biografier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
L. Aas
«skurk» skulde være «honest John Morley» fordi denne for
rådte de irske venner ved å overtale Gladstone til å offentlig
gjøre i «Pall Mall Gazette» det famøse brev, der fremhevet
Parnells lederstilling efter skilsmisseprosessen som i høieste
grad skadelig for den irske sak samtidig som det vilde re
dusere Gladstones egen makt som det liberale partis fører
næsten til intet («almost to a nullity») St. John Ervine er
ingen beundrer av Lord Morley (efter hans mening en fan
tasilös politiker, overvurdert både som forfatter og statsmann),
men han er ikke i tvil om dennes ærlige overbevisning, at
de engelske liberale ikke vilde tåle en fortsatt politisk for
bindelse mellem deres fører og det irske parti ledet av Par
nell «Morley may have been panic-stricken, but he was
not corrupt» er hans konklusjon.
Omtrent alle de store navn, Irland har gitt kulturen og
historien i de siste århundrer er av anglo-irsk avstamning.
En tenker som Birkeley, en statsmann som Burke, en for
fatter som Swift, hele rekken av berømte dramatikere fra
Sheridan og Goldsmith til Wilde og Shaw og Synge, dikteren
Yeats, de er alle anglo-irske. I Parnell-familien, konstaterer
også St. John Ervine, fantes der neppe en dråpe keltisk blod.
Utførlige stamtavler og slektsbeskrivelser er visstnok ikke på
moten lenger i nyere biografier, men særlige forhold gjør
det her påkrevet for Ervine å dvele ved familie-eiendomme
ligheter. Med utgangspunkt i Parnells slekt søker han å for
klare visse psykologiske, ja til det patologiske grensende
karaktertrekk hos den store irske fører. Således kan Par
nells intense og uslukkelige Englandshat kun skrive sig fra
morens (og Stewartfamiliens) side, hvilket også forfatteren
gjør innlysende i sin fremstilling.
Skildringen av Parnells barndom og ungdom, hans inn
treden i det politiske liv og hele utviklingen fra parlaments
medlemmets beskjedne rolle til den geniale partiførers domi
nerende karriere i britisk politikk, alt dette er glimrende ut
ført i St. John Ervines bok. Best er dog fortellingen om
hele o’Shea-affæren og dens konsekvenser inntil de drama
tiske partimøter i slutten av 1890, da Parnell blev kastet som
den irske gruppes parlamentariske fører, eller som Parnell
seiv uttrykte det «thrown to the English wolves now howling
for my destruction». Endelig kommer så de patetisk-virk-
350
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
