Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samtids-nytt - Fornyelsen i engelsk åndsliv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SAMTIDS-NYTT
Förnyelsen i engelsk
åndsliv.
nære, Tyskland inntok en mellom
stilling.
Og idag fortoner atter England
sig som reaksjonært, tilbakelig
gende, gammelmodig.
Den utpreget radikale tendens
som i de senere årene har gjort
sig gjeldende i engelsk åndsliv, har
vakt stor opmerksomhet overalt i
Europa, ikke minst i Tyskland. For
fatteren PaulCohen-Portheim
offentliggjorde for en tid siden en
bemerkelsesverdig artikkel i «Die
Literarische Welt» om denne ånde
lige förnyelse i England.
Men er nu dette synspunkt riktig?
Hvordan ser det ut på kontinentet.
Er f. eks Italia, Jugoslavia, Polen,
Ungarn, Rumenia, Østerrike, Tysk
land mere «moderne» enn England?
Må vi ikke snarere si at der er et
sterkt tilbakeslag fra det sprang ut
i «moderne tilstande» som disse
land foretok i 1918?
I denne artikkel påpeker han
meget treffende hvorledes utviklin
gen alltid har foregått i et annet
tempo i England enn på konti
nentet. Den kontinentale utvikling
foregår i sprang og er full av ka
tastrofer og tilbakeslag, den engelske
derimot er langsom, men dens for
skjellige stadier betyr alltid et frem
skritt. I det 18de århundre var
England forlengst blitt et parlamen
tarisk styret monarki, mens konti
nentet blev styret absolutistisk. Det
var altså langt foran de andre land.
Så kommer imidlertid den franske
revolusjon og Napoleons-tiden, og
plutselig fortoner England sig som
et erkereaksjonært land. Det har
ikke fulgt med i utviklingen. Hvilket
imidlertid ikke forhindrer at Eng
land i 1850—60 står foran alle andre
land som industristat. I 1914 gjaldt
England for å være Europas mest
fremskredne land, Russland var
det mest tilbakeliggende og reaksjo
Den litterære utvikling i England
er foregått i samme rolige tempo som
den politiske. I Tyskland begynte
i 1918 en ny tid, dens litterære ut
trykk var ekspresjonismen, alt
annet blev kastet på søppelhaugen.
Men hvor er nu ekspresjonismen
og den «tidsmessige dramatikk»?
I England betyr 1918 ingen omvelt
ning i litteraturen. Av gode grunner.
England stod før krigen der hvor
Tyskland stod efter, d. v. s. den
engelske førkrigsgenerasjons le
dende forfattere var «aktivister», de
var socialt innstillet, optrådte som
reformatorer og bekjempet her
skende konvensjoner. Det gjelder i
like høi grad socialistene Bernhard
Shaw og H. G. Wells som den
katolske reaksjonære Chesterton.
Av denne retning kunde der ikke
fremgå nogen förnyelse. Tvertimot.
Man begynte å bekjempe enhver
«pedagogisk» tendens. Der gjorde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
