Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Evenrud: Krisen i Venstre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
E. Evenrud.
Hvis den agitasjon som Høire drev mot Venstres konse
sjonspolitikk den gang saken var aktuell, hadde vært over
ensstemmende med virkeligheten, vilde Lilleborgkonsesjonen
uten tvil vært i strid med Venstres konsesjonspolitikk. Agita
sjonen gikk nemlig da ut på at Venstre vilde stenge all
kapital ute, og legge en død hånd over all virksomhet som
gikk inn under konsesjonsloven.
Men det har aldri vært meningen med konsesjonslovene
å demme op for utviklingen, hensikten har vært å regulere
den og å verne om nasjonale og økonomiske interesser. De
mange konsesjoner som er gitt siden lovene blev vedtatt, og
den industrielle utvikling i landet viser bedre enn noget annet,
at det ikke er satt noget urimelig eller skadelig stengsel ved
konsesjonslovene. På den annen side har den utenlandske
kapital heller ikke ennu iallfall fått nogen faretruende
makt i vårt land. Efter opgaver fra det Statistiske Centralbyrå
eier utlendinger aktier og obligasjoner i norske bedrifter for
430 millioner kroner. Det tilsvarende tall er for Danmarks
vedkommende 310 millioner, altså 120 millioner kroner mindre
enn i Norge. Av norske borgere er anbragt i utenlandske
foretagender 183 millioner kroner. Utlendinger eier altså for
247 millioner kroner mer i foretagender i Norge enn nordmenn
eier for i ullandet. Særlig faretruende kan ikke dette være,
da landets samlede formue efter skatteligningene utgjør 7000
å 8000 millioner kroner, og når man videre tar i betraktning
at den store og verdifulle norske handelsflåte arbeider
på alle verdenshav, ser det ikke svært farlig ut. Det må også
legges merke til, at en meget vesentlig del av de 430 millioner
kroner utenlandsk kapital er anbragt her i landet, før vi fikk
konsesjonslovene og at en stor del ikke er aktier, men obli
ga sj on er, som ikke berøres av konsesjonslovene. Når det
spørres om faren for utenlandsk kapital rent nasjonalt sett må
en også erindre, at utlendinger har tapt svære summer her
i landet både på grubedrift og på industri, og at faren for at
vi skal bli oversvømmet av utenlandsk kapital nettop i denne
tid neppe er særlig stor.
Om det er nogen særlig stor nasjonal fare ved at Unilever
får mer innflytelse i A/S Lilleborg er et skjønnsspørsmål, og
det er den forskjellige vurdering av fordeler og ulemper ved
konsesjonen, som er årsak til uenigheten. Mowinckels regjering
366
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
