Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Nye signaler i handelspolitikken - III. Gruppedannelsens tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Einar Maseng.
Det som det truet med for Tyskland var en sydøslblokk
istandbragt ved fransk kreditt og innflytelse. Den politiske
rekkevidde av det som foregår er stor.
Hvad der har bragt Donaulandene til deres frontförändring
er nøden og intet annet. Disse lands korneksportører er i
Europa blitt uttrengt av de oversjøiske. De sitter med usolgte
avlinger. De eneste importland som kan hjelpe dem er
Tyskland, og i nogen grad Østerrike og Schweiz. Lenger vest
og nord kan de ikke konkurrere. Russlands gjenoptreden
på kornmarkedet har, om mulig, forøket deres nervøsitet.
Under disse forhold føler også bøndene i Donaulandene den
innenlandske industri, med dens høie tollbeskyttelse, som en
byrde de ikke lenger kan klare. De forlanger at der skal
gjøres helt om marsj med industrialiseringspolitikken.
Det viser sig altså at verdenskrisen kan virke på to måter
Den kan føre til at landene opreiser murer mot hverandre.
Men den kan også tvinge dem som ikke har tilstrekkelig
ressurser til å klare overgangsperioden, til kapitulasjon.
De tyske landmenn har intet imot at Donaukornet gis et
fortrin fremfor det oversjøiske, blott den tyske avling kommer
først til møllen. De korneksporterende land i Sydøsteuropa
har de muligheter for samarbeide med industrilandene som
de nordeuropeiske land, med deres eksport av animalske varer,
vil savne, når det tyske landbruk skal overta foredlingsvirk
somheten, ved hjelp riktignok hovedsagelig av innenlandske
forvekster, men også av utenlandske mais og bygg —, og
Tyskland skal supplere med utenlandsk brødkorn.
De tyske industrimenn har store forhåbninger om den
kjøpekraft for industrivarer som vil opstå i sydøstlandene,
når disses varer skaffes avsetning og deres naturlige rikdommer
som følge derav blir ytterligere utnyttet. Når bøndene her
ikke får solgt kornet, ophører de med alle kjøp og vender
tilbake til naturalhusholdningen. Som kjøpere av industri
varer har derfor land av denne type store reserver. Seiv
om mange investeringsordres vil gå til kapitalplaserende land
som Frankrike og de Forenede Stater, viser det sig dog over
alt, at nye land som får kapitaltilførsel, blir betydelige kjøpere,
ikke alene hos det kredittgivende land, men hos enhver in
dustrileverandør som har en god vare og som forstår å be
arbeide markedet. Den tyske industri har fra gammelt av
372
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
