Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Nye signaler i handelspolitikken - III. Gruppedannelsens tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nye signaler i handelspolitikken.
en sterk stilling i Donaulandene, mens de andre industriland
bare såvidt er kommet inn. Mot en tysk preferanse vil
disse her ikke makte meget.
Mellemeuropadannelsen kan bli et vendepunkt. På Eng
land vil eksemplet virke sterkt, også av den grunn, at når
der dannes en større økonomisk énhet, vil de land som står
utenfor bli skadelidende, og må tenke på å finne en erstatning.
De Forenede Stater vil konsentrere sig ytterligere på å be
herske det amerikanske kontinent. Russlands selvhjulpenhets
politikk vil skjerpes, når Centraleuropa supplerer sig med
Sydøsteuropas produkter. Her har vi fire store grupper.
Denne utsikt til en ny inndeling av verden forbløffer
mange. Men når vi tenker tilbake på handelspolitikken i
den forholdsvis korte tid vår industrielle tidsalder har vart,
er den kanskje ikke så underlig enda. Da grunnen blev lagt
til den moderne industri for ca. halvannet århundre siden
satte de filosofer og statsøkonomer som forberedte den franske
revolusjon sig fremfor alt det mål å få bortskaffet de indre
tollskranker som delte op Frankrike, såvel som de øvrige
stater, ved et system av indre mellemvegger. Det var ikke
åpningen av dørene til verdensmarkedet, men nedrivningen
av disse indre mellemvegger, der skilte landsby fra landsby,
som var den franske revolusjons verk. Denne samme ut
vikling i retning av å skape større økonomiske enheter førte
i den derpå følgende tid til Tysklands enhet, til de Forenede
Staters enhet og til Italias enhet. Dermed var utviklingen i
retning av dannelsen av en rekke utad konsoliderte nasjonal
stater, med indre fri omsetning, avsluttet. Dette var utvilsomt
en meget stor frihandelsprestasjon.
I den derpå følgende periode inntil verdenskrigen la man,
under bestrebelsene på å få friere handelsforhold, vekten på
de innbyrdes förbindelser mellem de i den föregående periode
dannede større enheter. Handelstraktatsystemet blomstret op.
Seiv om det var enkelte viktige land som, til sine tider i alle
fall, fulgte en avstengningspolitikk, som Russland og de Forenede
Stater, gikk den almindelige bestrebelse dog ut på å skape et
verdensmarked.
De nye forhold efter krigen synes å ville gi verden en
handelspolitikk, som tar fatt der hvor man sluttet i 60-årene
373
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
