Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Nye signaler i handelspolitikken - III. Gruppedannelsens tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nye signaler i .handelspolitikken.
en del mellem-tollsatser i det innbyrdes samkvem mellem
disse to land.
Disse spørsmål står i midtpunktet av de forhandlinger
som Tyskland nu fører med Østerrike og de sydlige Donauland.
Imidlertid pågår der et annet sett forhandlinger, som
beveger sig på den handelspolitiske linje som danner alter
nativet tilgruppedannelseneslinje, nemlig den almindelige
tollavrustningslinje. England og Holland, de viktigste
frihandelsmarkeder, søker å bevege de européiske proteksjo
nistiske land til å moderere sin toll mot at de nevnte land
bibeholder sin frihandel.
Hvor sterk interesse vi i Norge enn har av at denne al
mindelige tollavrustningslinje skal seire, må vi dog si at de
engelsk-hollandske forhandlinger foregår på et tidspunkt som
vanskelig kunde være dårligere. Å få nogen av de proteksjo
nistiske land til nu i denne depresjon å ta vekk støtter som
næringslivet i deres land har, synes håbløst. Og når de
engelske og hollandske forhandlere kommer hjem med tomme
hender, hvad da?
Selv om mestbegunstigelsesprinsippet er ærverdig, vil det
i det lange løp ikke kunne være en hindring, om en viss
krets av land ønsker å tre i samarbeide med hinannen. Når
et land har valget mellem forskjellige utenlandske innkjøps
kilder, og det så foretar sine innkjøp fortrinsvis ved en
av disse kilder, hvorledes skal en sådan favorisering kunne
stoppes? Sålenge den fri handel hersket uforstyrret i landenes
omsetning, kunde en sådan favorisering vanskelig foretas i
nogen større utstrekning. Valget av innkjøpskilder blev da
truffet av de enkelte kjøpmenn. Anderledes efter krigen. I
mange lands utenrikshandel er der nu centrale innkjøpsorga
nisasjoner som faktisk foretar innkjøpene under hensyntagen
til almene næringspolitiske forhold, til fortrengsel for visse
innkjøpskilder. Denne tendens øker for hver dag. Her kommer
i betraktning ikke bare organisasjoner som har fått sitt grunn
lag gitt av staten, men også private karteller.
Under trykket av disse nye mellemfolkelige samarbeids
former, som de interesserte parter sier er født av noden, og
som er muliggjort ved vår tids organisasjonskunst, vil mest
begunstigelsesprinsippet måtte modifiseres og bli smidigere i
sin anvendelse. Det er en normal företeelse. Livet avfoder
375
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
