Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Maseng: Nye signaler i handelspolitikken - III. Gruppedannelsens tidsalder - IV. De nordiske folks vei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VI. De nordiske folks vei.
Einar Maseng.
efterhvert nye livsformer, og disse skaper efterhånden ny rett.
Mestbegunstigelsen er ikke lenger verdensøkonomiens uskrevne
forfatning.
Her er ikke lenger noget holdepunkt mot gruppedannel
sene. Men enhver gruppedannelse betraktes med antipati av
dem som står utenfor, og særlig Frankrike gjør hvad det kan
for å forpurre et økonomisk Mellemeuropa. «Det beste middel
for Frankrike til å forsvare Rhinlinjen er å oprettholde syd
øststatenes uavhengighet vis å vis Tyskland,» sier en fransk
forfatter.
Kan de nordeuropéiske land gå inn i en gruppe? Efter
min mening: Nei. Mellemeuropa vil gjøre sig selvhjulpent
nettop med de varer som vi særlig utfører dertil. Hvad
England vil, er å levere en del av den industriimport på 5
milliarder kroner som Dominions nu kjøper fra andre indu
striland enn England. 3Vs milliard herav skal gjelde varer
som England, med en preferanse, virkningsfullt kan kon
kurrere i. Det er et rike som vel er verd en messe. Dominions
har imidlertid sagt tydelig, at preferansen kan erholdes kun
mot en preferanse i moderlandet for deres varer. Hvordan
skal England da kunne gi Nordeuropas land nogen fortrins
stilling for levnetsmidler, treforedlingsprodukter, elektrometall
urgiske produkter, varer som er Dominions spesialiteter?
Skulde nordlandene få nogen begunstigelser i de industri
land som er deres hovedmarkeder, måtte de sikkert betale
dem med egne begunstigelser. Sådanne kan kanskje tenkes
for enkelte artikler fra det ene industriland og for enkelte
artikler fra det annet. Men en almindelig tilslutning til
nogen enkelt industrigruppe kan nordlandene ikke innlate
sig på. Å fastholde avsetningen til alle grupper, må bli
deres program, også av den grunn at innen én av deres
eksportbransjer er centralgruppen hovedavtageren; innen en
annen er det den britiske gruppe. Lett blir denne fast
holden sikkert ikke. De mindre land kan ikke drive eks
port til underpriser som tas igjen på hjemmeprisene, når
optil Vs av landets samlede arbeide inngår i den internasjonale
arbeidsdeling. Gruppedannelsene forminsker de store trans-
376
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
