Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: I fugl Fønix’ tegn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Reiss-Andersen.
Perverse mordere, i det hele personer med særlig forvirret
og utstrakt «undermenneskelighet», har gjerne overmenneske
tanken som en av sine mere fremtredende fikse ideer. Ellers
kan ikke overmennesket sies å være i skuddet for tiden. Men
ikke engang mennesket er særlig populært. Klassen, nasjo
naliteten, internasjonalen, rasen og når det kommer høit,
menneskeheten? Men mennesket menneskeligheten? Nei
lakk, vi har større ting å ta vare på. Mange midler blir tatt i
bruk når det gjelder å jage oss og dermed verden frem eller til
bake, der blir også appellert til alle former for frykt, men
sjelden til frykten for å bli noget mindre enn et menneske.
Der kan fra andre tider stå imot oss en gufs av kulde
og mørke, en stank av filler og sår, en klage av rådløshet,
et gny av galskaps rasende herjinger. Men har nogen tids
slekt kjent sig så jaget som vår av sin egen skygge? Har
menneskeheten nogengang våket så rastløst eller sovet så
urolig? Det murrer i alle nerver, det hanker i alt blod, at
verden er syk. Vi snakker i rusig nøkternhet om civilisa
sjonens høie bygning; men gleden over utsikten fra dens
vinduer er mindre enn måtelig. Der finnes moderne leilig
heter. Men var der ikke engang en som fablet om å bygge
hjem for menneskene? Vi flyr nok som stolte engler i ele
vator. Men hvad gjelder triumfen? En grusomt gjennem
ført funkis. Alt under ett tak. Fødehjem og likhus, dansebule
og morderhule. Konstruksjonens og destruksjonens verksteder
gjestfritt vegg i vegg. En kjempeturnhall for de mest adrette
invalider! Spør i dette hus efter et menneske, og du vil bli
bedt om å beundre en trakt i veggen eller bare om å gå
lengere ut på landet. En kunde fråtse sig gal i utilstrek
kelige billeder på det håbforlatte, det næsten imponerende
meningsløse, på galskapens egen splintrende logikk. Men at
verden er syk er ett enkelt utsagn, og det er nok. Vi vet
hvad det vil si. Vi har alle følt vår egen skygge fare tvers
igjennem oss som en skrekk og en kulde. I denne verden
bør vi ikke tale om mennesker og menneskelighet, men om
systemer og mekanismer, er det ikke så? Men kanskje det
er vår menneskelighet som har tatt skade. Når menneskenes
verden føler sig syk, torde det jo hende at menneskene har
sykdommen i sig seiv, at den var en indre pest, en i dypeste
forstand organisk, en psykoorganisk pest, som ikke noget ut-
382
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
