Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: I fugl Fønix’ tegn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I fugl Fønix’ tegn.
vendig system, ingen anorganisk idé, ingen død mekanisme
av tanker eller metall kunde stanse.
En lammende overflod og en uhyre dyptgående impotens
er uttrykk en uvilkårlig griper til for i nogen grad å ordfeste
den ulykkesstemning som hviler over verden. En halsløs
produktivitet og aktivitet på alle områder er ironisk nok
impotensens mest typiske ytringsform. Mens mekanismen
feirer den ene fartsrekord efter den annen, synes det levende
liv å ha kjørt sig fast. Vi segner under vårt panser, vi knuses
under vårt hjul, vi blendes av vårt eget lys. Hvor snart
kommer den dag, da den rene fornuft ikke lenger er en kjølig
abstraksjon, men den rene galskap? Fører i det hele tatt
tankens vei ut av denne tetnende dødståken, eller blir vi til
slutt nødt til å føle oss frem? Blir vi nødt til å dyrke
nye former for erfaring eller til å vedkjenne oss former for
erfaring som vi har forsømt? Er vi ikke blitt mere selvkloke
enn livskloke, har vi ikke ved vår holdning overfor livet av
vist og forrådt livet? Er ikke tidens grådighet et tegn på at
den ikke forstår å gjøre sig livets næring til gode? Hvem
er mest livsfjern, den som prøver å gi sig tid til å leve eller
den som bare såvidt får tid til å dø?
Som ringene efter et stenkast uroer vannet med stadig
voksende cirkelbølger, brer en spørrende uro sig ikke bare
i tanken, men i det jeg i mangel av klarere ord får kalle
«livsfølelsen» ut fra den første av D. H, Lawrences bøker som
kom mig i hende. Den er med andre ord en central bok,
og dens virkning er usedvanlig direkte.
Der finnes verker, fortreffelige verker, hvis innhold
så lett gir sin idémessige avkastning, at en formelig kan
veie verkets idé som modent frø i sin hånd. Avkastningen
kan være fruktbar; men den gir også denne høstlige vissheten
om noget avsluttet, som vi alltid føler ved det som går i frø.
Denne boken av Lawrence med den lite veltalende titel «Lady
Chatterley’s lover», efterlater ikke denne tilfredshet som kjøpes
med et savn. Dens mening lever og gror mens vi fatter den,
den er nær og uavsluttet som et jorde med grønt gress for
ens øie en tidlig sommerdag. Det sier sig da seiv at det er
en bok som det ikke er så ganske lett å gjøre rede for. Å
forsøke å definere den under nogen litterær kategori er like
så fruktesløst som unyttig. Med en sannhetskjærlighet som
383
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
