Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: I fugl Fønix’ tegn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I fugl Fønix’ tegn.
ikke å dele skjebne med en av forfatterens lidligere verker,
«The Rainbow», som det stod i den engelske censurs makt
å tilintetgjøre. Utgaven som er fra Lawrences dødsår,
oplyser at boken har vært trykt i flere piratutgaver både
i Amerika og Europa, og förklaringen er den nærliggende,
at den stykkevis kan leses som pornografi, hvis lysten til dette
er tilstrekkelig sterk.
Da det preger både dette og andre av hans verker, som
den store og sterkt selvbiogratiske roman, «Sons and lovers»,
kan det her være på plass å nevne at Lawrence er født i
Midt-Englands kulldistrikter som sønn av en grubearbeider.
Her i The Midlands har årtuseners døde vekstliv, presset
sammen til kullenes svarte makt, ført sin seirende misunde
lige kamp mot den eng og skog som ennu fikk grønnes oppe
i lyset. Kullenes herrer er blitt drevet frem av kullenes vilje,
og kullenes tjenere har i slektledd efter slektledd delt sitt liv
mellem to verdener, den mørke dernede som bandt dem
sammen i et hemmelighetsfullt broderskap, og den lyse der
oppe som på en særlig måte kommer til å tilhøre den
som ikke kan eie den bestandig. Lys og mørke skapte
avstander og drift i sinnet hos disse menn som land og
hav gjør det hos sjømannen. Skilt fra allmannliv og kvin
ners liv hadde grubens menn som skibets menn en verden
for sig, en mannsverden preget av broderskap og ensomhet.
Det er da sikkert nok fedrenes blod som bærer videre i
Lawrence det sterke indre billede av mannen som mann,
maktenes tjener, mannen for kvinnen og sin egen ensomme
herre. Sikkert har hans barndoms landskap felt sine farver
og skyggetoner dypt i hans syn som har så merkelig en mot
tagelighet for det levende i alle dets former og det døde i
alle dets forklædninger.
Selve historien i «Lady Chatterley’s lover» er like så enkel
som dens forbindelse med livet er mangfoldig og sterk. Dens
stoff forbrenner så rent, dens lue er så jevn og stille, at dens
lys når kroker og vidder hvor andre og mere blendende lys
effekter vilde være maktesløse. Bokens første kapitel begynner
med følgende linjer:
«Den tid som er vår er en alt overveiende tragisk tid,
altså nekter vi åta den tragisk. Syndflodskatastrofen har
funnet sted, vi finner oss blandt minene, vi begynner å grunne
385
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>