Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: I fugl Fønix’ tegn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Reiss-Andersen.
nye små boplasser, å ha nye små håb. Det er slett ikke så
lett. Der fører ingen jevn vei inn i fremtiden; men vi går
omkring eller klatrer over hindringene. Yi ser oss nødt til å
leve, hvormange himler som enn er falt ned.
Slik omtrent var stillingen for Constance Chatterley.
Krigen hadde sendt taket ned over hodet på henne. Og hun
var blitt klar over at en får leve og lære.
Hun giftet sig med Clifford Chatterley i 1917, mens han
var hjemme på en måneds orlov. De hadde en måneds hvete
brødsdager. Så dro han tilbake til Flandern, for seks måneder
senere å bli sendt tilbake til England temmelig grundig
istykkerslått. Da var Constance, hans hustru treogtyve år
gammel og han var niogtyve.
Han holdt sig storartet fast ved livet. Han døde ikke,
og stykkene syntes å gro sammen igjen, I to år var han
under lægenes hender. Så blev han erklært for helbredet og
kunde vende tilbake til livet, med en kropp som fra hoftene
og nedover var lammet for alltid.
Dette var i 1920. Clifford og Constance dro til hans hjem,
Wragby hall, familiens «sete». Hans far var død i mellem
tiden, Clifford var blitt baronett, Sir Clifford, og Constance var
nu Lady Chatterley —».
Dette kunde jo være forutsetningen for både den ene og
den annen slags borgerlig tragedie, gripende, underholdende,
lærerik og for all verden likegyldig. Men det dreier sig allikevel
ikke om en ektemanns skjebnesvangre lamhet og dens følger
eller mangel på følger.
Lady Chatterley har i sine pikedager nytt adskillig frihet.
Foreldrene har riktignok bare vært hvad en eldre generasjon
forstod ved frisinnet, men deres opfatning har iallfall ikke
lagt hennes handlefrihet hindringer i veien. Både Connie
og hennes søster har under et ophold i Tyskland som unge piker
hatt hver sin venn, det vil si elsker, som det litt mere eksakt og
høitidelig heter. Det er typisk at denne erfaring arter sig temmelig
likt for begge søstrene. Det er ung flyktig halvkjærlighet som
i korte stunder har så å si materialisert sig. Men et ord som
går inn av det ene øre og ut av det annet kan jo også gjøre
sin virkning.
Krigen kommer, og allerede før jul 1914 vet søstrene, som
i mellemtiden har måttet skynde sig hjem, at deres unge
386
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
