Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: I fugl Fønix’ tegn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I fugl Fønix’ tegn.
tyskere er døde «hvorpå søstrene gråt», heter det «og elsket
dem lidenskapelig; men under dette glemte dem. De eksi
sterte ikke mere.»
Connie har den unge kvinnes liti konfuse integritet i be
hold. Det har vært en av disse ventelige oplevelser som ikke
har vært ondt ment av forholdene, men som derfor også blir
liggende tilbake mellem en rekke andre ytre omstendigheter.
Utvendig intimitet ophever jo ikke uten videre de indre av
stander.
Connies ekteskap kommer også istand på grunnlag av
nærliggende «sympati», og året 1917 var som alle vet rikt på
omstendigheter. Mannen går inn i ekteskapet med en mannlig
jomfruelighet som det visst ikke har kostet ham meget å verne
og som det heller ikke er ham overveldende meget om å gjøre
å bli kvitt. Men den sunde unge kvinnen tiltrekker ham på
andre måter. Hun gjemmer en makt som hans egen indre
svakhet driver ham til å søke inn imot. Han er intelligent
og velopdragen, en helt igjennem «nice» ung mann. Han
tilhører et slektledd av unge gentlemen som i avmektig over
legenhet smiler overbærende av alt og alle, seiv av krigen,
fordi de mangler den kraft som skal til for å forstå ulykken
seiv om de også rammes av den. Men dysterheten blir inn
lysende innen alvoret står dem klart. De glemmer å smile,
og en vakker dag er Sir Clifford et intelligent vesen i en rulle
stol, en kunnskapsrik invalid, som har erfaret redsler og
næsten døden. Ja, han er næsten en verdenserfaring der han
sitter; men seiv er han förunderlig fattig på bevisst erfaring.
En mann som er i døende formers og nye nådeløse tiders
vold. Men han er stor og sterk oventil og har alle betingelser
for å leve et rikt skinnliv. Den ulykken som har rammet
ham gjør ham i enhver forstand til det han egentlig alltid
har vært; den legemliggjør brutalt hans avhengighel og hans
dyptliggende impotens.
Ulykken hinder naturligvis Connies varme nærmere til
ham. Men hvorfor har hun fra først av og tross alt bundet sig til
ham? Der dukker senere op i henne et stykke av en for
klaring som så absurd det enn kan lyde allikevel ikke er uten
rimelighet: Mon det ikke var ut fra et slags aggressivt instinkt?
Mon det ikke var fordi hun igrunnen ikke likte ham?
Kringsatt av The Midlands grubelandskap og med en
387
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
