Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jens Dunker: Arkitekten og samfundet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30 Samtiden. 1931.
Arkitekten og samfundet.
Angelo, Raphael og Bernini av navn. Hvilke byggverker skal
tilskrives de enkelte av dåtidens arkitekter, malere og billed
huggere kan ofte falle vanskelig. Vi kjenner navnene på
arkitektene bedre enn navnene på de enkelte byggverker.
Med den italienske renessanse trer med ett individet
det frigjorte enkeltmenneske frem, og i denne merkelige
tidsalder utvikles i Italia den akademiske arkitekt således
som han kom til å virke helt til vår egen tidsalder.
Til å begynne med stod han ikke på nogen måte som
fagmann eller sammensluttet i en stand rustet til å løse de
mange opgaver som efterhvert meldte sig. Under renessansens
tidligere periode var det en høist sammensatt skare mennesker
som øvet arkitektfaget. Gullsmeder, mekanikere, munker og
rene dilletanter som lokket av det sikre og gode levebrød og
de mange opdrag «slo om» som det kalles i våre dager, og
gav sig arkitektvirksomheten i vold.
Men hvad der bandt alle disse forskjellige elementer
sammen var det felles studium av antikkens bygningskunst.
Romertidens arkitekturlevninger blev gjenstand for en inn
gående granskning og opmåling. Antikkens arkitekturforfattere
blev ulgitt påny. Den nødvendige kunnskap i antikkens form
sprog og de strenge krav til planlösningen bevirket meget snart
en nødvendig spesialutdannelse i faget. Utviklingen gikk selv
sagt langsomt for sig. Brunelleschi var oprindelig gullsmed,
og Bernini vet vi vanskelig om vi skal regne som billedhugger
eller arkitekt. Men den for yrket bestemt utdan nede arkitekt
fremstår snart, seiv om de i kraft av sitt geni også på andre
områder ydet det største. Disse renessansens store bygg
mestre har halt en arbeidskraft og en allsidighet som er vår
i arbeidsydelse differentierte tidsalder fullkommen uforståelig.
Raphael blev bare. 37 år gammel og døde som følge av
sitt arbeide med opmålinger av Forum Romanum. Han blev
verdensberømt som maler, men var også ved siden av en
eminent arkitekt og døde så å si som «arkitekturstudent».
Bernini var en forgudet billedhugger. Han var like stor som
arkitekt og har dertil efterlatt sig 200 målerier. Det daværende
samfunds gjennemsiktighet og de relativt gigantiske opgaversom
blev budt arkitektene gjorde at mannen utøveren trådte
langt mere i forgrunnen enn nu er tilfelle. Disse renessansens
og barokkens arkitekter var i virkeligheten en slags tekniske
433
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
