Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Albert Dresdner: Kai Nielsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Albert Dresdner.
deres legemsbygning er sund og yppig, deres lender svulmende.
De er ikke som Thorvaldsens avblekte kvinner som ser ut
til å hutre i sin nakenhet; de er og de lever som de er frem
gåttav naturen seiv, og deres nakenhet er for dem helt naturlig.
Deres kjød er varmt og yppig Kai Nielsen hadde en for
kjærlighet for det svulmende kjød; vil en finne en forgjenger
i dansk tradisjon må en gå tilbake til Wiedewelt; i hans
kvinneskikkelser lever ennu den sanselige glede ved vekheten,
ømheten, den henrivende «morbidezza» i det kvinnelige
legeme som preget den européiske skulptur siden Bernini, og
som først blev slukket av klassisismen. Imidlerlid er Kai
Nielsens kvinner meget forskjellige fra Wiedewelts; der er
intet raffinert eller kokett ved dem, intet av dette sanselige
dvelende som er så typisk for rokokoskulpturen ; de er vekster
av en kraftigere, mere oprindelig art, deres sanselighet er
helt elementær. De er uten ånd; innholdet og meningen i
deres liv er å undfange og å føde. Undfangelsens motiv grep
Kai Nielsen allerede i «Marmorpigen» fra 1909, og frem
stilte det særlig i de to Leda-figurer, «Leda med Svanen»
fra 1918, og «Leda uden Svanen» fra 1920. Men la oss legge
vel merke til måten det er behandlet på. Motivet er opfattet
erotisk, derimot ikke (jeg kan ikke finne noget bedre uttrykk),
seksuelt; det er betegnende at mannen overbodet ikke optrer.
Undfangelse er naturprosess, skjebne: Yiljeløst gir kvinnen
sig hen til sin bestemmelse.
Kai Nielsens kvinne er den evige kvinne. Han har
fremstillet kvinnen i knopp og kvinnen i blomst; alltid
er hun ung, fruktbar og skjønn. Han kjenner ikke til
alderen, opløsningen. Engang (1907) laget han en bronse
statuette «Gammel Kvinde»; det er et verk fullt av bitter
humor. Intet av det hellige, det ærverdige, det rike ved al
deren; kroppen er opblåst, holdningen slapp og fri for enhver
ynde, og det halvt ergerlige, halvt ydmyge og vemodige ut
trykk gjør at hun ser ut som hun ber om undskyldning for
at hun i det hele er til. Det er hvad der i Kai Nielsens
verden blir igjen av kvinnen når hun har opfylt sin be
slemmelse.
På gårdsplassen i Glyptoteket i Kjøbenhavn står «Vand
moderen», et av Kai Nielsens hovedverker, og vel det av
hans verker som har opnådd størst popularitet. Det forestiller
442
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
